Torsdag 8. januar fikk UiT-ansatte en før-visning på filmen Taxi and Telephone. Dette er en veldig hyggelig tradisjon, og som regel har Martha Otte & co plukket ut en finfin film til oss. Sjelden finner man vel så mange akademikere på Verdensteateret:)
Handlingen i filmen går som følger. Se for deg en sein kveld i en eller annen by i Kirgisistan. Det pøsregner. En taxi står og venter på passasjerer. Passasjerende får valget mellom å betale for fire, eller vente til taxien er fylt opp. Det blir mye venting. Innimellom går enten sjårføren eller en av passasjerene til telefonboksen like ved for å ringe. Enten til sin kone, sin utro ektemann eller til en venn (der kona står for mesteparten av pratinga.) Til slutt bestemmer passasjer 2 og 3 seg for å spleise på den fjerde billetten, og taxien kjører avgårde. The end.
Under telefonsamtalene splittes skjermen i to slik at vi får se begge scenene samtidig. Man humrer lett til de noe karikerte personene i andre enden av røret - den 'fryktede' kona og den utro 'kvinnebedåreren' og hans 'blonde' elskerinne.
Men altså: Hold dere fast - her kommer en skikkelig lavpannet vurdering: Selv holdt jeg på å sovne flere ganger. Jeg er nok altfor mainstream til å finne denne type filmer særlig interessante. Lettglemt og middelmådig er hovedinntrykket. Resten av TIFF blir garantert bedre enn dette.
No comments:
Post a Comment