Mariann sin blogg

I og med at man slett ikke kan stole på egen hukommelse skal jeg være litt forsiktig med bastante uttalelser om ting som skjedde for opptil mange år siden, men altså - dette må være den kaldeste og våteste Bukta-opplevelsen jeg har opplevd. (Og jeg har deltatt minst 17 ganger!) Mange lag ull var ikke nok til å holde kulda ute. Lørdagen stilte jeg til og med i dunjakke, uten at det hjalp nok!                               Fredag 17. juli: Gikk glipp av det meste av Tor Thomassen, og hørte bare de siste sangene på avstand. Susanne Sundfør kjørte et cowboy-sett med banjo, fele og kontrabass. Det funket faktisk veldig bra, men originalversjonene i elektronika-versjon er fortsatt best. Hun kan egentlig bare fortsette å spille "gamle sanger om igjen" resten av karrieren, bare i ny sjanger hver gang. Gleder meg til å høre henne gjøre goth-sett neste gang!  Konradsen har en fabelaktig vokalist i Jenny Sabel. De fre...

Det er bare få dager til Buktafestivalen 2024 suser avgårde. Dette er som kjent Norges beste rockefestival (heftig påstand av en som ikke engang er spesielt glad i hardtslående gitarrock!) og skal man få mest og best mulig ut av de to dagene festivalen varer må man planlegge nøye og stille forberedt! Nå kan det jo være at jeg er litt i overkant glad i planlegging, så jeg innser at folk flest antakelig ikke gjør "lekser" før de skal på festival. Det fine med planlegging av festivaldeltakelse er selvsagt at jeg som regel ender opp med å ikke følge planen jeg har laget! Men det er jo morsomt å lese i ettertid hva jeg hadde tenkt til å gjøre! Litt praktisk info først. 1. Klær: Årets festival ser ut til å bli av det kaldere og muligens våtere slaget. Eller ikke. Hvem vet, værvarslene denne sommeren har jo vært en smule humørsyke.) Det betyr derfor ullundertøy i flere lag fra topp til tå, sommerlue og vindjakke og regnponcho. 2. Folk: Er du folk, bør du lese dette. Det er ulovlig (...

  Buktafestivalen 2023! Den 20. i rekken. Ikke at jeg har fått med meg alle. Men de fleste. (Det tok nemlig en stund før jeg skjønte at man kan trives på en heavyrockfestival! Og at musikken faktisk noen ganger er veldig bra!) Årets festival kunne by på et av de beste programmene på åresvis, til tross for mangelen på kjente internasjonale artister. (Rival Sons er vel det eneste unntaket, og de er ikke akkurat godt kjent utenfor den harde kjerne av fans. Og noen til.) Vil glatt påstå at Bukta hadde et bedre program enn Rakettnatt i år! (Well, Rakettnatt har jo ennå ikke vært, men tror min spådom stemmer.)   Været var på vår side, og regndråpene som falt var såpass få at man ikke rakk å få ødelagt sveisen engang. Ikke at det betyr så mye. På Bukta kan du komme som du er, som det så pent heter. Her er det ikke snakk om festivalmote, for å si det sånn. De fleste kler seg praktisk og vet at det alltid blir kaldt utpå kvelden. Tror jeg bare observerte et par (godt voksne) damer i li...

Skal man tørre å skrive noe om Buktafestivalen i år også, selv om man vet at man slett ikke er i målgruppa til festivalen? Jada, det tør man. Som høyt og tydelig erklært tilhenger av elektronika og indiepop skal man kanskje trå litt varsomt. Og når man i tillegg innrømmer å like Harry Styles sin "Sign of the times" er det nok åpenbart at Bukta ikke er laget for sånne som meg. Men så er den det likevel. Som vanlig består programmet av en haug band og artister jeg aldri har hørt på tidligere. (Og jeg hører på MYE musikk!) En rask opptelling av årets artister viser at jeg kun har hørt om 11 av 27 band (teller ikke med Bukta for alle og Bukta i byen), og bare har et "forhold" til 5 av dem. Sånn er det hvert år. Og det er helt greit. Men for en som liker å vite hva hun holder på med krever det forberedelse i form av å gjøre seg kjent med de forskjellige bandene på forhånd for å kunne velge rett scene - Paradisbukta eller Little Henrik - mellom hovedartistene. Jeg merk...