Insomnia
Why sleep? spør Siri Hustvedt i den utmerkete essaysamlingen Living, thinking, looking . Jeg skjønner forsåvidt spørsmålet hennes, men et mye mer relevant spørsmål for meg er: Hvorfor skal det være så vanskelig? Når det er så nødvendig, mener jeg. Hvorfor klarer jeg ikke å sove, selv om kroppen en trøtt som en strømpe. Hodet også, for den saks skyld. Tankene kverner rundt som i en tørketrommel på varierende hastighet og jeg roterer i senga som en grillkylling på ICA. Jeg får ikke sove. Det er ikke førjulstida som stresser meg. Jeg har alltid vært sånn. Så lenge jeg kan huske i alle fall. Det går rykter om at jeg var et vanskelig spedbarn, når det gjaldt søvn. Men det husker jeg altså ikke. Det er rett og slett tidkrevende å sovne. Om man legger seg rundt midnatt (for det prøver man jo på, helst litt før, til og med), går det gjerne en time eller to før øynene blir værende lukket. Når vekkerklokka ringer dagen etter har man fått alt for lite søvn. Noe som resulterer i at man er nød ti...