Mariann sin blogg

Kjære NRK, som jeg gladelig har betalt kringkastingsavgiften til i alle år, og som jeg helhjertet støtter at skal være offentlig finansiert. Jeg mener det er god bruk av mine skattepenger å støtte opp om formidling av nyheter og kultur, basert på kvalitet, fakta og redelighet. Jeg mener vi mer enn noensinne har behov for en medieleverandør som ikke er reklamefinansiert, og der kvalitet betyr mer enn kvantitet. Jeg mener det er et samfunnsansvar å tilby radio, også for de små massene. Men hva gjør dere, mine helter i NRK? Jo, dere legger ned kvalitet og erstatter det med … noe annet. Vi trenger ikke flere kommersialiserte medier. Vi trenger det motsatte. Vi trenger en motvekt til skrik og skrål og clickbait og «fuckings Maskorama» (for å sitere Herborg Kråkevik i Nytt på nytt her forleden.)!  Har dere lest NRKs vedtekter? Har dere lest NRK-plakaten? Jeg siterer: «NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. NRKs tilb...

I dag vil jeg skrive en hyllest til radioen. Jeg synes konseptet radio fortjener noen ord i våre digitale YouTube-, Spotify- og Facebook-tider. For er det ikke helt fantastisk at noen fortsatt lager radiosendinger! Radioen har mer eller mindre overlevd den ene medierevolusjonen etter den andre. Synes å ha lest et sted at radioen ble dømt nord og ned da fjernsynet suste inn i stuene våre med høy hastighet. For ikke å snakke om Internett! Men den er her fortsatt. Og selv om jeg har på følelsen av at lyttertallene er gått betraktelig ned de siste tiårene, er vi fortsatt en håndfull lyttere tilbake. Jeg vokste opp på et avsidesliggende sted på 80-tallet. Vi hadde NRK TV, og NRK P1 og P2 (fra 1984). That's it! Min mann vokste opp i Tromsø og hadde tilgang kabel-TV med MTV og greier. Men slikt fantes ikke i min hjembygd på den tida. Jeg kan fortsatt huske sulten etter musikkvideoer - eller bare popmusikk på TV, uansett form. Men dette skal ikke handle om TV. Ikke egentlig om musikk...

Ved jevne mellomrom skriver mennesker inn til avisene og klager på musikken som spilles i NRK. (Som regel P1.) Felles for de aller fleste er at de synes det spilles for mye popmusikk, og i særdeleshet engelskspråklig popmusikk. Jeg synes også musikken som spilles på radio er traurig, men i mitt tilfelle synes  jeg det er for lite popmusikk. Da jeg var ung slo jeg meg til ro med at jeg ikke var i målgruppa. P1 spilte musikk for voksne mennesker, ikke for ungdom. Men når jeg nå har nådd voksen alder og vel så det kan jeg fastslå at jeg fortsatt ikke er i målgruppa. Musikken som spilles er fortsatt beregnet på de som er 20 år eldre enn meg og som tilsynelatende kan komme til å sette morrakaffen i halsen om de får høre musikk som er nyere enn 8 år. For hva er det med nordmenn? Hvorfor er musikksmaken så hundeaktig. For hva er egentlig musikk tilpasset  "eldre" lyttere? De virkelig store lyttermassene var jo unge da rocken gjorde sitt inntog. De har vokst opp med Beatles og Roll...