Mariann sin blogg

Denne saken omhandler UiTs rapport Gjennomgang av studieporteføljen -  del 1 . Det sies at man ikke skal skrive noe som helst på nett når man er opprørt eller sint. Så derfor har jeg sovet på dette i mange dager og uker. Men nå må jeg bare få ut litt frustrasjon. For jeg kan rett og slett ikke la være. Fordi jeg er nordlending og opptatt av landsdelen min. Fordi jeg er mor og opptatt av hva slags kompetanse mine barn blir møtt med i sitt utdanningsløp. Fordi jeg er samfunnsborger og skattebetaler og er opptatt av hva slags kompetanse og hvilke verdier som skal prege landet vårt. Jeg skriver altså ikke dette fordi jeg er UiT-ansatt. Eller fordi jeg selv har vært student ved tre av fagene som Strategisk utdanningsutvalg (SUV) nå foreslår å rasere: litteraturvitenskap, kunsthistorie og arkeologi. Den mye omtalte rapporten som foreslår å legge ned 15 studieprogrammer ved UiT har opprørt de fleste. Unntatt de som sitter trygt i båten med redningsvesten på, vil jeg tro. Det er...

Det siste halvåret har jeg vært som en av disse nyforelska menneskene som ikke har vett til å begrense utlegningene om sin utkårede, selv om alle rundt meg har minimal interesse av å høre på. Jeg har nemlig vekket til liv en gammel flamme. Det er så mye som er rart her i livet. For eksempel at man ikke vet hva man savner før man savner det … Noen er skikkelig glad i å trene og kan bli tilnærmet avhengig av det. Det sies at man får en eller annen lykkerus eller endorfinkick av det. Ikke vet jeg. Det virket aldri på meg. Men jeg skjønner hva de mener, de som sier slikt. Jeg har det nemlig på samme måte. Det har bare ikke sammenheng med fysisk aktivitet. Snarere tvert i mot. I hele dette semesteret har jeg lekt student, nærmere bestemt BED-2011-student. (For de av dere som ikke er inne på kurskodene til UiT, dreier det seg om et kurs i statistikk og metode.) Det har vært ganske interessant på så mange vis. Blant annet syntes jeg det faktisk ikke var spesielt ukomplisert å r...

Jeg følger med interesse det pågående rektorvalget ved UiT. Har jobbet ved institusjonen i 12 år, og før det var jeg student i 6 år. Jeg har altså rundt 18 års fartstid ved Universitetet i Tromsø, men har aldri før registrert så mye engasjement ved et rektorvalg. Eller er det jeg som er mer ved bevissthet enn tidligere? Det kan godt være en mulighet:-) Argumentene er mange og dårlige. På Kort sagt-sidene i Nordlys i dag (ikke at man skal bry seg så nøye med hva som står der, men...) leste jeg en variant av et ofte hørt argument: "... Aarbakke har gjort en utmerket jobb" men likevel må vi få en endring! Altså endring for endringens del, ikke fordi den sittende rektoren har gjort en dårlig jobb. Hva er det som går av folk? Verken Aarbakke eller Hauglidama er perfekte kandidater, bare så det er sagt. Men: UiT har en tøff jobb å gjøre med å få til fusjonen på en mest mulig smertefri måte. Da kan man ikke forkaste de som med entusiasme og engasjement har gjort grunnarbeidet, til f...