Mariann sin blogg

Det er hardt arbeid å gå på festival. Man skal planlegge, analysere og oppsummere. I tillegg skal man bekymre seg for at to lag ullundertøy kanskje likevel ikke blir nok. For det blir vel ikke kjolevær i år også? (En ekte nordledning tror aldri på overdreven sommeroptimisme!)  Som vanlig kom jeg altfor seint i gang med planlegginga. Her kan jeg ikke skylde på annet enn for mye jobbing og for mye forkjølelsebetennelseinfeksjonsnørroghostetull. Men nå er både jeg og spillelista klar. Selv om det ennå gjenstår noen vanskelige valg. Også i år ser det ut til at jeg må være to steder samtidig! Det er en uting å la to band jeg liker spille samtidig! Dette har jeg jo sagt fra om mange ganger! Skulle tro at Bukta-organisatorene ikke leste denne bloggen i det hele tatt!   Er forøvrig foreløpig ganske fornøyd med programmet, selv om det mangler de helt store navnene for meg.  Fredagen starter med Tromsøs egen Tor Thomassen (P), kanskje bedre kjent fra Vishnu og The Late Great....

Verdens vakreste Buktafestival! Joda, man henger med fortsatt. Men merker godt at kroppen synes det kan bli litt vel mye med hele 2 dager med festivaleri! Ikke at det er av betydning, altså. Bukta må man få med seg. Men det er ikke spesielt lurt å komme hjem fra ferie samme dag som festivalen begynner! Den tabben har jeg gjort før, så skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å planlegge såpass dårlig i år også! Men jeg hoppet over vorspiel-invitasjonen og rakk nesten fram i tide til første tone fra Jørn Hoel. Av en eller annen mystisk og mirakuløs årsak fikk vi nok en gang oppleve Bukta i strålende solskinn og behagelige varmegrader! Såpass varmt var det at jeg dristet meg til å gå i kjole på dag 2 - og selv om det ble kjølig ut på kvelden, ble ullundertøyet liggende i veska! Jeg deler herved ut terningkast 5 til været!  Men så til musikken. Programmet i år var uvanlig poporientert - midt i blinken for en middelaldrende post-punk-pop- og elektronika-dame som meg. Hvilken sjanger Jørn ...

Tromsø internasjonale filmfestival er over for i år, og alle var enige om at det var en fin tur. Mye folk i kinosalene (stort sett) og genrelt god steming all over. Årets fangst ble på 7 filmer, inkludert visninga for UiT-ansatte. Med meget hektiske dager på jobb, føltes det som litt i overkant slitsomt å komme seg på film hver dag, men om det skyldes alder eller arbeid, er ikke godt å si. Høydepunktet var uansett hyggelige timer på byens utesteder sammen med gode venner! For at jeg skal huske hva jeg så denne gangen, kommer her en kjapp liste: 1. Hard Truths: En Mike Leigh film i sjangeren drama, der vi følger en kvinne med tydelige tegn på depresjon og antakelig flere diagnoser. Fin film, om ikke akkurat feelgood! 2. Holy Electricity: Georgisk film uten begynnelse, midte eller slutt! Med andre ord en typisk TIFF-film uten handling! 3. Holy Cow: Fin film fra den franske landsbygda, om menneskeskjebner som ikke akkurat har trukket vinnerloddet! 4. Kneecap: Irsk og strålende. En av mine...

Årets Buktafestival er over og alle er enige om at det var en fin tur! Bukta viste seg fra sin fineste side med solskinn og plussgrader begge dager. Ullongsen var med i veska, og kom på i løpet av fredagskvelden, men værmessig var det, alt i alt, en strålende suksess. (Kan forøvrig nevne at å kle på seg longs inne på de små festivaldoene er litt av en øvelse, særlig når man må unngå å trå på gulvet uten sko!) Som vanlig er Buktapublikummet særdeles hyggelige folk, særlig de man kjenner, men også resten! (Unntatt de som danser sving til War on Drugs og Cardigans innafor 16.meteren! De burde bortvises fra byen for alltid!) De beste musikalske festivalopplevelsene har en tendens til å være de der man står forholdsvis nært scenen. Det orker ikke en middelaldrende dame som meg to hele kvelder på rad, så noen ganger nøyde jeg meg med å stå/sitte i ytterkantene. Da får man nødvendigvis ikke med seg den hele og fulle opplevelsen. Men sånn må det jo være! Derfor er det ikke alle konsertene jeg ...

Det er bare få dager til Buktafestivalen 2024 suser avgårde. Dette er som kjent Norges beste rockefestival (heftig påstand av en som ikke engang er spesielt glad i hardtslående gitarrock!) og skal man få mest og best mulig ut av de to dagene festivalen varer må man planlegge nøye og stille forberedt! Nå kan det jo være at jeg er litt i overkant glad i planlegging, så jeg innser at folk flest antakelig ikke gjør "lekser" før de skal på festival. Det fine med planlegging av festivaldeltakelse er selvsagt at jeg som regel ender opp med å ikke følge planen jeg har laget! Men det er jo morsomt å lese i ettertid hva jeg hadde tenkt til å gjøre! Litt praktisk info først. 1. Klær: Årets festival ser ut til å bli av det kaldere og muligens våtere slaget. Eller ikke. Hvem vet, værvarslene denne sommeren har jo vært en smule humørsyke.) Det betyr derfor ullundertøy i flere lag fra topp til tå, sommerlue og vindjakke og regnponcho. 2. Folk: Er du folk, bør du lese dette. Det er ulovlig (...

  Buktafestivalen 2023! Den 20. i rekken. Ikke at jeg har fått med meg alle. Men de fleste. (Det tok nemlig en stund før jeg skjønte at man kan trives på en heavyrockfestival! Og at musikken faktisk noen ganger er veldig bra!) Årets festival kunne by på et av de beste programmene på åresvis, til tross for mangelen på kjente internasjonale artister. (Rival Sons er vel det eneste unntaket, og de er ikke akkurat godt kjent utenfor den harde kjerne av fans. Og noen til.) Vil glatt påstå at Bukta hadde et bedre program enn Rakettnatt i år! (Well, Rakettnatt har jo ennå ikke vært, men tror min spådom stemmer.)   Været var på vår side, og regndråpene som falt var såpass få at man ikke rakk å få ødelagt sveisen engang. Ikke at det betyr så mye. På Bukta kan du komme som du er, som det så pent heter. Her er det ikke snakk om festivalmote, for å si det sånn. De fleste kler seg praktisk og vet at det alltid blir kaldt utpå kvelden. Tror jeg bare observerte et par (godt voksne) damer i li...

  Sommeren er over og høsten kommer marsjerende med regn og vind og fallende temperaturer. Fryseren er stappfull av årets fabelaktige bærhøst, og byen er igjen fylt opp av forventningsfulle studenter. Med andre ord: det er tid for Rakettnatt! 2019 synes en uendelig evighet siden, og det er tydeligvis ikke bare jeg som har ventet lenge på å få oppleve byens popfestival igjen. Utsolgt festival og stormende jubel lover godt for både arrangørene og oss som er glad i musikk. Det øker i alle fall sjansene for at vi får oppleve Rakettnatt 2023! (Selv om lokasjon er varslet endret fra neste år!) Som nevnt tidligere på denne bloggen var programmet forfriskende ungt, for en middelaldrende statsansatt som undertegnede. Men er man musikkelsker så omfavner man selvsagt nye navn – i tillegg til de gamle heltene! Kort oppsummert var årets festival full av god musikk! Men det startet ikke helt bra. FREDAG 26. august: Svenske Victor Leksell åpnet showet på fredag med en mildt sagt like...