Mariann sin blogg

San Sebastian i Nord-Spania er kjent for minst en ting: høy tetthet av Michelinstjernerestauranter! Da blir man jo fristet til å prøve. Og når man først sitter der holder det jo ikke med en eller to eller tre retter. Det blir gjerne 8. Vi klarte å få bord på to av de bestjernede spisestedene: Arzak og Akelare. Bordbestilling på forhånd er som regel nødvendig, men man kan ha flaks å få bord på dagen. Saærlig til lunsj. Arzak : Arzak ligger i et ganske anonymt utkantstrøk av San Sebastian. Vi tok taxi - det virket litt for langt å gå. Servicen var ypperlig fra start til slutt. Både Arzak himself og datteren Elena tok seg en tur i lokalet og hilste på gjestene. Kelnerne var hyggelige og oppmerksomme og det virket ikke som noe problem at vår 11-åring ikke var spesielt imponert over menyen de hadde å tilby. De fikset en enkel pastarett til forrett og biff med chips til hovedrett - uten skummelt tilbehør. Vi andre tre valgte en 8-retters tasting menu. Det hele startet med en liten oppva...

For nesten to år siden skrev jeg på denne bloggen om Tromsøs eneste indiske restaurant, Indian House. Jeg ga maten godkjent, men var ikke helt fornøyd med helhetsinntrykket, både på interiør- og servicesida. Fordi jeg har vært bortreist et års tid, har det ikke blitt noen besøk på en stund. Jeg leser av anmeldelsene på Trip Advisor at folk har veldig blandet oppfatning av stedet, men lot ikke det forhindre meg da noen venner foreslo å gå dit for å spise. Lokalene er fine og ryddige, og ser ut som indiske restauranter flest. (De kritikkverdige forholdene fra første gang er forduftet.) Servicen var også god, noe som forøvrig bare skulle mange ettersom vi var de eneste gjestene der. Maten er dog det viktigste, og selv om det smakte veldig godt sist, var jeg enda mer fornøyd denne gangen. Kan de ha skiftet kokk? Jeg spiste chicken tikka masala igjen, og den smakte ikke det samme som sist. Mye mer smak denne gangen, og veldig sterk (Jeg bestilte medium styrke. Er du ikke vant til sterk ma...

Yes, I love food. Yes, I'm passionate about food. No, I'm not a food snob. I just want my food to taste well. I want my food to do more than just fill me up. I want pure and simple. I want variation. I want delight! I want pleasure! I want warmth! In an ideal world, I also want my food to be organic and local, but I realise that you can't have everything.  This is why I once in a while don't mind spending my savings on a good meal. During half term last week, we spent 4 days in Edinburgh. (Great place!) And one evening at the Castle Terrace Restaurant . From the first drop of Champagne to the last petit fours I enjoyed every minute. The service from the waiters was excellent. We brought our two kids (9 & 14) and were a bit concerned about the youngest, as she can be quite a fussy eater and usually prefers a plate of plain pasta. But the waiter was very accommodating and it seemed they could make whatever she wanted. In the end she decided to have the same menu a...

[Høsten 2016 kom beskjeden om at Indian House har lidd samme skjebne som forrige indiske spisested i Tromsø. Restauranten legger ned. Dessverre! Håper noen tør å satse på indisk igjen i Tromsø Alle gode ting er tre, eller?] Tenk at vi ikke har hatt indisk restaurant i Tromsø på mange år! Skandale! Spenningen var derfor stor da Indian House plutselig åpenbarte seg sentralt i byen. (I lokalene til tidligere Godfathers eller Peacock.) De første rapportene var svært negative, men det kan kanskje skyldes innkjøringsproblemer? Sammen med 11 kolleger trosset vi likevel den dårlige kritikken, og inntok restauranten tidligere i kveld. Og for å avsløre konklusjonen med en gang: vi forlot stedet mette og fornøyde! Lokalene er litt trasige og kunne trengt en kyndig oppussingshånd. Nå skal det sies at jeg har vært på utallige indiske restauranter med trashy interiør, så det hører liksom med. Men en del småting burde være mulig å rette på - fjerne tomgods fra restaurantdelen, skifte ut den ene...

Kandisert kongekrabbe med blomkålpurè, blåskjell og soltørket tomatskum. Smørstekt torskeloins med kremet skorsonnerot, rødvinsjy tilsmakt med ingefær og sort pepper. Varm terrine på bjørnebær og portvin, servert med hjemmelaget vaniljeis. Høres det fristende ut? Selvsagt! I går hadde jeg en strålende matopplevelse på en av byens nyeste restauranter. Inntrykket jeg fikk var utelukkende positivt, og basert på smaksopplevelsene vil jeg anbefale stedet til alle matglade mennesker. Vi hadde med oss begge ungene (7 og 12 år) og det gikk helt fint. Fiskekompaniet har ikke egen barnemeny, men yngstejenta fikk en av forrettene til hovedrett (Fritto misto) og det var hun godt fornøyd med. Vi fikk i tillegg opplyst at en av hovedrettene (torsken) kunne serveres som liten porsjon om hun heller ønsket det. Jeg synes det er viktig at restauranter med respekt for seg selv er såpass fleksible at de har et tilbud til yngre gjester også. Og med det mener jeg ikke at restauranter skal ha pølse og chips ...

Det er med glede jeg registrerer at det har dukket opp flere nye restauranter i Tromsø. Modig, vil jeg si. Statistisk sett er det ikke plass til så fryktelig mange flere restauranter i Tromsø, og noen vil nok måtte regne med å stenge dørene etter en stund. Derfor er det uhyre viktig at alt fungerer de første ukene etter åpningen. Dagens besøk på Pastafabrikken (tror det er det den heter), vis a vis Austadbygget, var såpass skuffende at vi nok ikke vil vende tilbake. Førsteinntrykket av lokalet var veldig bra, men det lå søppel på gulvet, og de få ledige bordene var ikke ryddet. Dette ble imidlertid fikset når vi ga beskjed om det. Betjeningen virket forøvrig urutinert, noe som vel skyldtes at de fleste var unge og antakelig hadde kort fartstid i bransjen. Anyway - alt dette er detaljer som er lett å fikse på, og som vel rett og slett kan kalles innkjøringsproblemer. Men maten derimot... Jeg tør påstå at de fleste lager bedre pastaretter enn dette hjemme på en alminnelig tirsdag. Hverke...

Til å være et aldri så lite matvrak, har jeg egentlig ikke skrevet så mye om mat at det gjøre noe. Merkelig nok. Derfor kaster jeg meg ut i en beskrivelse av mitt første besøk på en ny kafé i byen. Men først litt om Tromsø som matby. Tromsø er kjent for å flomme over av utesteder, kaféer og restauranter, men spør du meg er tilbudet heller magert. Utestedene er for homogene, det er for lite personlighet og egenart i tilbudet til byens befolkning. Også restaurantfronten preges av dette. Vi har nok av pizzaplasser å velge mellom, nok av asiatisk mat, nok av middelmådige kjeder fulle av hylende barnefamilier (som f.eks. Egon, som har servert meg den absolutt verste Chicken Tikka jeg noensinne har hørt om). Men har vi en indisk restaurant? Nei dessverre. Stakkars Indigo gjorde et tappert forsøk på 90-tallet, men overlevde ikke her i byen. (Mens den tilsynelatende klarer seg i Vadsø!) Har vi en meksikansk restaurant? Nei! Eller hva med en restaurant med nord-afrikansk meny? Neida! Vi har sel...