Mariann sin blogg

I og med at man slett ikke kan stole på egen hukommelse skal jeg være litt forsiktig med bastante uttalelser om ting som skjedde for opptil mange år siden, men altså - dette må være den kaldeste og våteste Bukta-opplevelsen jeg har opplevd. (Og jeg har deltatt minst 17 ganger!) Mange lag ull var ikke nok til å holde kulda ute. Lørdagen stilte jeg til og med i dunjakke, uten at det hjalp nok!                               Fredag 17. juli: Gikk glipp av det meste av Tor Thomassen, og hørte bare de siste sangene på avstand. Susanne Sundfør kjørte et cowboy-sett med banjo, fele og kontrabass. Det funket faktisk veldig bra, men originalversjonene i elektronika-versjon er fortsatt best. Hun kan egentlig bare fortsette å spille "gamle sanger om igjen" resten av karrieren, bare i ny sjanger hver gang. Gleder meg til å høre henne gjøre goth-sett neste gang!  Konradsen har en fabelaktig vokalist i Jenny Sabel. De fre...

Ingen januar uten et tilbakeblikk på musikkåret vi nettopp har forlatt. Jeg kan erindre bedre musikkår enn 2025. Delte ut et par 5-ere, men av de mange platene jeg hørte i fjor endte jeg opp med å gi de fleste 3 eller 3,5. Ikke helt fornøyd, altså. Det kan selvfølgelig være at jeg har kjørt meg inn i et litt kjedelig pop-spor hos Spotify slik at jeg bare får mer av det samme, i stedet for å være litt flinkere å aktivt søke meg mot mer interessant musikk. Kanskje det kan være mitt nyttårsforsett? Har for eksempel fått i overkant mange anbefalinger på band/artister med kvinnelig vokal som minner mer om en dukkestemme. Det liker jeg definitivt ikke. (Hører du det, Spotify!) Samtidig er det gitt ut mange gode enkeltsanger som holder meget høy kvalitet. Sivert Høyems «Summer rain» er for eksempel helt perfekt.   Når jeg tenker meg om, burde Sivert fått 10. plassen i stedet for   - eller i tillegg til – Slow Readers Club. Tror jeg må redigere lista mi litt. Wildes ga ut en utmer...

Kjære NRK, som jeg gladelig har betalt kringkastingsavgiften til i alle år, og som jeg helhjertet støtter at skal være offentlig finansiert. Jeg mener det er god bruk av mine skattepenger å støtte opp om formidling av nyheter og kultur, basert på kvalitet, fakta og redelighet. Jeg mener vi mer enn noensinne har behov for en medieleverandør som ikke er reklamefinansiert, og der kvalitet betyr mer enn kvantitet. Jeg mener det er et samfunnsansvar å tilby radio, også for de små massene. Men hva gjør dere, mine helter i NRK? Jo, dere legger ned kvalitet og erstatter det med … noe annet. Vi trenger ikke flere kommersialiserte medier. Vi trenger det motsatte. Vi trenger en motvekt til skrik og skrål og clickbait og «fuckings Maskorama» (for å sitere Herborg Kråkevik i Nytt på nytt her forleden.)!  Har dere lest NRKs vedtekter? Har dere lest NRK-plakaten? Jeg siterer: «NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. NRKs tilb...

Verdens vakreste Buktafestival! Joda, man henger med fortsatt. Men merker godt at kroppen synes det kan bli litt vel mye med hele 2 dager med festivaleri! Ikke at det er av betydning, altså. Bukta må man få med seg. Men det er ikke spesielt lurt å komme hjem fra ferie samme dag som festivalen begynner! Den tabben har jeg gjort før, så skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å planlegge såpass dårlig i år også! Men jeg hoppet over vorspiel-invitasjonen og rakk nesten fram i tide til første tone fra Jørn Hoel. Av en eller annen mystisk og mirakuløs årsak fikk vi nok en gang oppleve Bukta i strålende solskinn og behagelige varmegrader! Såpass varmt var det at jeg dristet meg til å gå i kjole på dag 2 - og selv om det ble kjølig ut på kvelden, ble ullundertøyet liggende i veska! Jeg deler herved ut terningkast 5 til været!  Men så til musikken. Programmet i år var uvanlig poporientert - midt i blinken for en middelaldrende post-punk-pop- og elektronika-dame som meg. Hvilken sjanger Jørn ...

Disclaimer: Dette er kanskje ikke engang marginalt interessant om du ikke liker sånn noenlunde samme musikk som meg! :)  Velkommen til Hver gang vi synges , som i kveld er garantert fri for snørr og tårer og vanskelige barndommer. Vi prøver oss på en helt ny vri der gamle og nye stjerner samles for å framføre sanger fra 2024 de selv kunne kunne laget eller vært inspirasjonskilde til. Først ut er sjølvaste heidersmannen, Stein Torleif Bjella. Han skal framføre " Baron's Claw " av The Libertines. Et naturlig valg, for om man hører på låten med bare ett øre, hører man tydelig at den egentlig synges på Bjellask. Bjella har sjølvsagt omset songen til nynorsk og dei andre gjestane er ikkje i tvil om at songen kler Bjella like godt som eit trekkspel! Bjella fortel til journalisten frå Mariann sin blogg at det var ein lettelse å sette musikken i fokus og sleppe å fortelle om den gongen han blei for sein til bussen og måtte gå heile veien heim, og ser ikkje bort frå meir samarbei...

Først måtte man komme seg etter juleferiens marsipan- og pinnekjøtt-bonanza. Så kom det idiotisk store mengder med verdens dårligste oppfinnelse  - snø! Og den måtte selvsagt fjernes, før regnet gjorde den uhåndterlig. (Beklager til isbjørn, pingviner og slikt, men jeg tar regn any day over snø!) Så kom TIFF - Tromsø internasjonale filmfestival, og da må man på kino i stedet for å oppsummere fortida! Over to uker forsinket altså, men her kommer mitt tilbakeblikk på musikkåret 2024, i følge mine ører. Heller ikke i år har jeg møtt plata som får alle andre til å blekne. Men mye trivelig musikk har det vært. Jeg jobber fortsatt hardt med å ikke falle for fristelsen det er å bare høre på tidligere klassikere, så gir derfor ny musikk ekstra mye oppmerksomhet. I følge Spotify brukte jeg over 400 timer i fjor på å lytte til musikk, det meste fra 2024. I tillegg kommer radiolytting, CD-spilling i bilen og en og annen vinylavspilling. (Sistnevnte dreier seg bare om gamle klassikere!) Her er...