Mariann sin blogg

I og med at man slett ikke kan stole på egen hukommelse skal jeg være litt forsiktig med bastante uttalelser om ting som skjedde for opptil mange år siden, men altså - dette må være den kaldeste og våteste Bukta-opplevelsen jeg har opplevd. (Og jeg har deltatt minst 17 ganger!) Mange lag ull var ikke nok til å holde kulda ute. Lørdagen stilte jeg til og med i dunjakke, uten at det hjalp nok!                               Fredag 17. juli: Gikk glipp av det meste av Tor Thomassen, og hørte bare de siste sangene på avstand. Susanne Sundfør kjørte et cowboy-sett med banjo, fele og kontrabass. Det funket faktisk veldig bra, men originalversjonene i elektronika-versjon er fortsatt best. Hun kan egentlig bare fortsette å spille "gamle sanger om igjen" resten av karrieren, bare i ny sjanger hver gang. Gleder meg til å høre henne gjøre goth-sett neste gang!  Konradsen har en fabelaktig vokalist i Jenny Sabel. De fre...

Det er hardt arbeid å gå på festival. Man skal planlegge, analysere og oppsummere. I tillegg skal man bekymre seg for at to lag ullundertøy kanskje likevel ikke blir nok. For det blir vel ikke kjolevær i år også? (En ekte nordledning tror aldri på overdreven sommeroptimisme!)  Som vanlig kom jeg altfor seint i gang med planlegginga. Her kan jeg ikke skylde på annet enn for mye jobbing og for mye forkjølelsebetennelseinfeksjonsnørroghostetull. Men nå er både jeg og spillelista klar. Selv om det ennå gjenstår noen vanskelige valg. Også i år ser det ut til at jeg må være to steder samtidig! Det er en uting å la to band jeg liker spille samtidig! Dette har jeg jo sagt fra om mange ganger! Skulle tro at Bukta-organisatorene ikke leste denne bloggen i det hele tatt!   Er forøvrig foreløpig ganske fornøyd med programmet, selv om det mangler de helt store navnene for meg.  Fredagen starter med Tromsøs egen Tor Thomassen (P), kanskje bedre kjent fra Vishnu og The Late Great....

Verdens vakreste Buktafestival! Joda, man henger med fortsatt. Men merker godt at kroppen synes det kan bli litt vel mye med hele 2 dager med festivaleri! Ikke at det er av betydning, altså. Bukta må man få med seg. Men det er ikke spesielt lurt å komme hjem fra ferie samme dag som festivalen begynner! Den tabben har jeg gjort før, så skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å planlegge såpass dårlig i år også! Men jeg hoppet over vorspiel-invitasjonen og rakk nesten fram i tide til første tone fra Jørn Hoel. Av en eller annen mystisk og mirakuløs årsak fikk vi nok en gang oppleve Bukta i strålende solskinn og behagelige varmegrader! Såpass varmt var det at jeg dristet meg til å gå i kjole på dag 2 - og selv om det ble kjølig ut på kvelden, ble ullundertøyet liggende i veska! Jeg deler herved ut terningkast 5 til været!  Men så til musikken. Programmet i år var uvanlig poporientert - midt i blinken for en middelaldrende post-punk-pop- og elektronika-dame som meg. Hvilken sjanger Jørn ...

Det er bare få dager til Buktafestivalen 2024 suser avgårde. Dette er som kjent Norges beste rockefestival (heftig påstand av en som ikke engang er spesielt glad i hardtslående gitarrock!) og skal man få mest og best mulig ut av de to dagene festivalen varer må man planlegge nøye og stille forberedt! Nå kan det jo være at jeg er litt i overkant glad i planlegging, så jeg innser at folk flest antakelig ikke gjør "lekser" før de skal på festival. Det fine med planlegging av festivaldeltakelse er selvsagt at jeg som regel ender opp med å ikke følge planen jeg har laget! Men det er jo morsomt å lese i ettertid hva jeg hadde tenkt til å gjøre! Litt praktisk info først. 1. Klær: Årets festival ser ut til å bli av det kaldere og muligens våtere slaget. Eller ikke. Hvem vet, værvarslene denne sommeren har jo vært en smule humørsyke.) Det betyr derfor ullundertøy i flere lag fra topp til tå, sommerlue og vindjakke og regnponcho. 2. Folk: Er du folk, bør du lese dette. Det er ulovlig (...

  Buktafestivalen 2023! Den 20. i rekken. Ikke at jeg har fått med meg alle. Men de fleste. (Det tok nemlig en stund før jeg skjønte at man kan trives på en heavyrockfestival! Og at musikken faktisk noen ganger er veldig bra!) Årets festival kunne by på et av de beste programmene på åresvis, til tross for mangelen på kjente internasjonale artister. (Rival Sons er vel det eneste unntaket, og de er ikke akkurat godt kjent utenfor den harde kjerne av fans. Og noen til.) Vil glatt påstå at Bukta hadde et bedre program enn Rakettnatt i år! (Well, Rakettnatt har jo ennå ikke vært, men tror min spådom stemmer.)   Været var på vår side, og regndråpene som falt var såpass få at man ikke rakk å få ødelagt sveisen engang. Ikke at det betyr så mye. På Bukta kan du komme som du er, som det så pent heter. Her er det ikke snakk om festivalmote, for å si det sånn. De fleste kler seg praktisk og vet at det alltid blir kaldt utpå kvelden. Tror jeg bare observerte et par (godt voksne) damer i li...

Det er bra å ha ein plan. Det gjer livet enklare og ein treng ikkje bruke så mykje energi på å ta avgjersler. Men alt kan ikkje planleggast og nokon gonger bryr ikkje livet generelt seg om mine planar. Her kjem derfor ei oppfølging av førre blogpost.  Bukta dag 1: Sjuk! For første gong i min Bukta-historie må eg melde sjukefråver! Verken paracet eller nesespray klarer å gjere meg såpass oppegåande at eg klarer å kreke meg ut av senga. (Det hjalp ikkje eingong å smøre Ibux gel i ansiktet for å bli kvitt biholesmertane!) Klokka 7 på morgonen konstanterer eg at slaget er tapt, og tyr til den ytterste naudløysing eg har tilgang til: ein eldgamal paralgin forte - spart til bruk i krigs- og krisesituasjonar! Deretter held eg senga resten av dagen og registrerer fjernt at i Bukta er det god musikk og høg stemning og til og med sol! Bukta dag 2: Eg vaknar rundt kl. 13 og kjenner at kroppen føles underleg lett. Kva har skjedd? Kan det vere at eg kjem meg ut av senga? To timar seinare føler ...

  Enkelte ting vet man om årets festival allerede nå. Man vet man kommer til å stille i x-antall lag ull, toppet med vind- og vanntett yttertøy. Man vet det blir kaldt. Man vet fordi man har vært der før og overlevd! Derfor tar man med sekk med enda flere varme klær. Og våtservietter og dopapir. Sånn for sikkerhets skyld. Det man også vet er at det blir trivelig og at man kommer til å treffe folk man ikke har sett siden forrige Buktafestival. Nytt av året er jo imidlertid at det er 3 år siden sist! Og det er lenge å være musikkfestivalfri! Så håper man i tillegg på mindre regn enn fryktet og at maten er god. Programmet i år er ikke akkurat noe å hoppe i taket av! Som vanlig er det en rekke A4-rockeband med en slagside mot den mer hardtslående typen. Mye høres likt ut (tenk Turboneger!), og mye er forglemmelig. Men her er nye bekjentskaper og unge band og opptil flere kvinnestemmer (bare det er jo en Bukta-bragd!). Og som oftest blir man positivt overraska over noen og skuffet...