Buktafestivalen 2024: Teoridel

Det er bare få dager til Buktafestivalen 2024 suser avgårde. Dette er som kjent Norges beste rockefestival (heftig påstand av en som ikke engang er spesielt glad i hardtslående gitarrock!) og skal man få mest og best mulig ut av de to dagene festivalen varer må man planlegge nøye og stille forberedt! Nå kan det jo være at jeg er litt i overkant glad i planlegging, så jeg innser at folk flest antakelig ikke gjør "lekser" før de skal på festival. Det fine med planlegging av festivaldeltakelse er selvsagt at jeg som regel ender opp med å ikke følge planen jeg har laget! Men det er jo morsomt å lese i ettertid hva jeg hadde tenkt til å gjøre!

Litt praktisk info først.

1. Klær: Årets festival ser ut til å bli av det kaldere og muligens våtere slaget. Eller ikke. Hvem vet, værvarslene denne sommeren har jo vært en smule humørsyke.) Det betyr derfor ullundertøy i flere lag fra topp til tå, sommerlue og vindjakke og regnponcho.

2. Folk: Er du folk, bør du lese dette. Det er ulovlig (i følge Den Universelle Festivalloven!) å danse sving (eller tilsvarende plasskrevende danser) midt blant publikum. Det er også ulovlig (i følge samme lov) å sitte på skuldra til noen, med mindre du står helt helt helt bakerst. Det er ulovlig å snike i køa. Og det er bittelitt ulovlig å kaste øl i hodet på noen som ikke har sydvest på seg!

3. Musikk: Er du ikke interessert i musikken, men heller vil diskutere gressklipperproblemer med eksen til tremenningen din er det helt ok, men KUN om plapringa foregår minst 3,5 steinkast unna de som vil høre på musikken. 

Så til årets program. Mitt pophjerte kan ikke huske at Bukta noen ganger tidligere har hatt såpass mye popmusikk på plakaten. (Gitt en bred definisjon av pop, selvsagt.)

Bel Canto får den vanskelige oppgaven å starte det hele kl. 17. De er et av mine absolutte favoritter når det gjelder norske band de siste (nesten) 40 årene. Har ikke helt fått sisteplata under huden ennå, men jobber med saken. Forhåpentligvis tar de med noen av de tidligere slagerne, særlig fra de to første platene. 

Så velger jeg bort Systemet (N) til fordel for svenske Sarah Klang i Paradisbukta, til tross for at jeg synes dette er en merkelig booking. Hun spilte på Rakettnatt for noen år siden, og det var en katastrofe av en konsert. Ikke på grunn av henne. Hun synger bra, litt Ane Brunsk, og typisk singer-sosngwriterstil, men på grunn av publikum som ga f og stort sett sto med ryggen til scenen og overdøvet musikken med jabbinga si. Nå er kanskje Bukta-publikummet mer voksent enn Rakettnatt-publikumet, men jeg er skeptisk. Krysser fingrene, though. Stiller i Paradisbukta i ren sympati! :)

Heave Blood & Die (N) er neste band ut på hovedscencen. De har spilt på Bukta tidligere, men har ikke helt lært meg å bli fan ennå. Litt for hardt for meg, litt brølerock, men jeg merker at jeg er mer vennligsinnet innstilt overfor denne typen musikk nå enn før. Og noen av sangene fra sisteplata (f.eks. "Mjelle" har hint av noe Killing Jokesk over seg, og det liker man jo). Er det alderen som begynner å gjøre meg mer mottakelig for gitar kanskje? (Mulig det blir matpause akkurat her!)

Så må man velge mellom Slomosa (N) og Pulgasari (N). I en folkeavsteming i bilen for et par uker siden ble vi enige om å velge Pulgasari. Sjangeren til pulgasari bskrives som shoegaze, Jeg ville kanskje ikke brukt akkurat det ordet, men satser på at det blir bra. Men Slomosa, på sin side, høres merkelig kjent ut og har til og med låter jeg liker ("Horses"). Tunge avgjørelser må tas før kl. 19.50 på fredag.

The Soundtrack of our Lives er neste ut på hovedscencen. Har ikke noe forhold til disse svenske rockerne. Også de har spilt på Bukta før, men kan ikke huske om det var bra eller ikke. (Eller om jeg i det hele tatt var til stede!) Tradisjonell rock.

Neste dilemma er Span (N) eller Clamm (Aus)? Hardrockgrunge eller hardpunk? Vi går for Span, men alt kan skje!

Kvelden avsluttes med svensk pop fra The Cardigans. Kan ikke huske å ha hørt dem live før, så mye tyder på at 2012 var et annet av årene jeg ikke kom meg på Bukta. Har ikke et indelig forhold til Cardigans, men de har jo noen strålende popklassikere på reportoiret, og det hjelper jo på!

Motorpsycho (N) starter lørdagens program, og det blir jo interessant. Fjorårsplata er langt mindre hardtslående enn jeg husker dem fra 90-tallet. (Men det kan jo meget vel være at jeg ikke har fulgt så veldig godt med i Motorpsycho-timen de siste tiårene.) Men jeg liker jo både psykedelia og antydningene til shoegaze, så regner med at dette blir bra.

Etter dette velger jeg meg Tromsø hip-hop og Unge Funksjonell, selv om jeg er gammel dame som ikke faller helt for tekstene, men er vi heldige dukker far Bror Olsen opp på Shorty. Og da er jo kvelden berga! :) Liker sikkert Stéphanie Turcotte også, men siden jeg ikke har hørt noe av henne blir det vanskelig å si noe om jeg liker det eller ikke.

No. 4 (N) er nok et overraskende valg på Buktas hovedscene. Dette er musikk der vinglasset skinner sammen med sola og alle er happy. Slentrepop. Gleder meg.

Så fortsetter vi med Night Beats (USA) og skikkelig psykedeliarock. Håper bare han (de?) funker live i vakre, men kalde, Paradisbukta. Ble oppmerksom på dette prosjektet i fjor med låten "Thank you", ren skjær plagiat av Bobby Hebb-låten "Sunny", udødeliggjort av Boney M en gang på 70-tallet. Om du ikke hører sterke likheter gir jeg meg ende over! Hammok (N) velges dermed bort.

Det er mistenkelig lite brølerock på årets program, men Kvelertak (N) er med og representerer sjangeren på sin utmerkede måte. Begynner nesten å like musikken. Men ennå litt for heftig for mitt sarte sinn!

Så har man valget mellom belgisk garasjerock fra The Sha-La-Lee's og postpunk-bandet High Vis (UK). For oss som var ung på 80-tallet er valget enkelt. I alle fall i teorien. Noe hardt i flekkene, men gitaristen har helt klart hørt på både det ene og det andre (Cure, Chameleons m.m.). Vanskelig valg, men man må jo støtte opp om England i denne vanskelige tiden etter EM!

Bukta avsluttes med The War on Drugs (USA), som burde være kjent for de fleste. Melodiøs rock med Springsteensk sound. Kan ikke huske om jeg var tilstede sist de spilte på Bukta, så enten var de forglemmelige, eller så var jeg fraværende. Satser på det siste!

Da gjenstår det bare å nihøre på årets Bukta-spillleliste fram til fredag, og håpe på nok en suksess i Telegrafbukta.