Mariann sin blogg

Det er slitsomme dager! For som vanlig har jeg slurvet med hjemmeleksa og tatt lite med notater hele året. Så når jeg nå skal høre gjennom og sortere de ca. 75 album som har versert på spillelista mi for 2023 får jeg det travelt. I tillegg har vi jo alle enkeltsangene som bare ble utgitt på singel. Og de kvalifiserer ikke til topp 20-lista, bare til en reste-liste! Og musikksmaken svinger som kjent med dagsformen, så den plata som lå som nummer to i går kan plutselig rase helt ut av lista i dag. Anyway - har til slutt klart å bli enig med meg selv om hvilke 20 (21) album som klamrer seg til toppen. Ikke et spesielt strålende musikkår, spør du meg. Mye småpent, mange enkeltspor av høy kvalitet, men også mye kjedelig og anemisk. Det kan selvsagt skyldes at jeg mer enn tidligere har lent meg på anbefalingene fra Spotify og mindre fra f.eks. BBC 6 Music. Og da blir det jo mye av det samme. Det skjønner selv jeg! Uten at jeg har gjort så mye med det. Kanskje jeg skjerper meg i 2024!  Eg...

Tradisjonen tru nyttar eg fyrste nyårsdag til musikalsk refleksjon og eit blikk (eller eit øyre) bakover på songar og album (sånne gamaldagse greier med fleire songar på) som eg har høyrt ekstra mykje på det siste året. Nok ein gong kan eg slå fast at musikkåret 2022 har vore sånn heilt midt på treet. Massevis av god musikk, men ingen wow-episodar. På ein måte vil eg beskrive mykje av musikken på lista mi som "comfort food" for øyret. Her er ei overvekt av det kjente og kjære, og eit lydbilde som plasserer seg trygt på 80-talet, til tross for at alle utgjevingane kom i 2022. Sjølv 90-tallsbandet Suede klinkar til med ei strålande plate med klare ekko frå både tidleg U2 og Killing Joke. Som vanleg går det i mykje elektronika. Det blir sjeldan bra utan synth! Når det er sagt, har sjølvaste Odd Nordstoga sjarmert seg inn på lista, så eg er ikkje heilt framand for trekkspel og gitar. Når det gjeld rekkefølga er ho nokså vilkårleg. Eg kunne like gjerne ha plassert dei 10 øvste på ...