Mariann sin blogg

Så var det over. 10 filmer rakk jeg å få med meg. Ikke siden før jeg fikk barn har jeg fått med meg så mye. Så nå sitter jeg her i sofaen og gumler nybakt brød og er meget fornøyd med helga, som i tillegg til filmer har bydd på latter og vin og kafe og gode venner og samtaler om alt fra stedsnavn til Marsboere. Akkurat slik en ekte filmfestival skal være. Min favorittfilm ble franske The Dandelions. Lørdagens eneste film for meg var indiske Filmistaan . En alvorlig film med mye humor, med grensekonflikten mellom Pakistan og India som tema, akkompagnert av et skrått blikk mot Bollywood og filmens gleder. Hovedrolleinnhaveren blir ved en feiltakelse tatt som gissel og fraktet over grensa til Pakistan. Han blir holdt fanget i en liten landsby, der han, med god hjelp av sin filmentusiasme, gjør inntrykk på både voksne og barn og til og med en av fangevokterne. Dette var en strålende film, selv om jeg kunne ønsket meg en annen slutt. Og jeg gikk ut fra filmen, skremt over min egen uviten...

Innspurten er i gang. 5 filmer i løpet av helga gir passelig dose film og kafeliv. Fredagen viste seg å bli en middels filmopplevelse med to lange filmer og en litt trøtt meg. Kveldens vinner var timene på kafe med gode kolleger. Først ut var japanske The Woodsman and the Rain. En koselig og munter film som var en smule for lang. En skogsarbeider som mer eller mindre ufrivillig ender opp i en zombie-filminnspilling er slett ikke noe dårlig utgangspunkt. Og jeg falt absolutt for sjarmen. Det urbane møter landsbygda og omvendt er jo et alment tema som treffer på tvers av kulturer og landegrenser. Jeg ble faktisk overrasket av hvor mye i filmen som like gjerne kunne foregått i Norge eller Europa generelt. Det eneste som skilte seg svært ut var måltidene! Anbefales! @@@@ @@ Fredagens siste film var portugisisk og het Tabu . Sort-hvitt og sakte film, uten alt for mye dialog. Første del var etter min mening ikke så vellykket. Den foregår i nåtiden, og hadde litt for mange elementer...

Det er alltid et sjansespill å plukke filmer til TIFF-uka. Jeg prøver alltid å holde antallet nede, samt at jeg helst ikke vil bruke noe av arbeidsdagen til film. Dermed plukker jeg ut filmer, delvivs ut fra skumlesing av programmet, og delvis ut fra hva som passer inn med timeplanen min. Etter tre filmer var jeg svært fornøyd. Men fjerde film ut, den østerrikske Museum Hours , klaffet ikke helt. For det første savnet jeg teksting, også på de delene der skuespillerne snakket engelsk. Hadde problemer med å få med meg deler av dialogen, særlig den som foregikk på tysk-engelsk. For det andre ble dette for stillestående for meg. Kjedelig, for å si det rett ut. Dama som satt ved siden av meg sovna etter 10 minutter, og fikk seg en fin middagshvil. For meg var det ikke helt klart hva filmen ønsker å formidle. En ting er sikkert - du får ikke lyst til å legge ferien til Wien i alle fall. @@ @@@@ Torsdagens film var den tyske Oh Boy. I korte trekk om en ung mann som sliter med å få tak...