Mariann sin blogg

Verdens vakreste Buktafestival! Joda, man henger med fortsatt. Men merker godt at kroppen synes det kan bli litt vel mye med hele 2 dager med festivaleri! Ikke at det er av betydning, altså. Bukta må man få med seg. Men det er ikke spesielt lurt å komme hjem fra ferie samme dag som festivalen begynner! Den tabben har jeg gjort før, så skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å planlegge såpass dårlig i år også! Men jeg hoppet over vorspiel-invitasjonen og rakk nesten fram i tide til første tone fra Jørn Hoel. Av en eller annen mystisk og mirakuløs årsak fikk vi nok en gang oppleve Bukta i strålende solskinn og behagelige varmegrader! Såpass varmt var det at jeg dristet meg til å gå i kjole på dag 2 - og selv om det ble kjølig ut på kvelden, ble ullundertøyet liggende i veska! Jeg deler herved ut terningkast 5 til været!  Men så til musikken. Programmet i år var uvanlig poporientert - midt i blinken for en middelaldrende post-punk-pop- og elektronika-dame som meg. Hvilken sjanger Jørn ...

  Buktafestivalen 2023! Den 20. i rekken. Ikke at jeg har fått med meg alle. Men de fleste. (Det tok nemlig en stund før jeg skjønte at man kan trives på en heavyrockfestival! Og at musikken faktisk noen ganger er veldig bra!) Årets festival kunne by på et av de beste programmene på åresvis, til tross for mangelen på kjente internasjonale artister. (Rival Sons er vel det eneste unntaket, og de er ikke akkurat godt kjent utenfor den harde kjerne av fans. Og noen til.) Vil glatt påstå at Bukta hadde et bedre program enn Rakettnatt i år! (Well, Rakettnatt har jo ennå ikke vært, men tror min spådom stemmer.)   Været var på vår side, og regndråpene som falt var såpass få at man ikke rakk å få ødelagt sveisen engang. Ikke at det betyr så mye. På Bukta kan du komme som du er, som det så pent heter. Her er det ikke snakk om festivalmote, for å si det sånn. De fleste kler seg praktisk og vet at det alltid blir kaldt utpå kvelden. Tror jeg bare observerte et par (godt voksne) damer i li...

  Sommeren er over og høsten kommer marsjerende med regn og vind og fallende temperaturer. Fryseren er stappfull av årets fabelaktige bærhøst, og byen er igjen fylt opp av forventningsfulle studenter. Med andre ord: det er tid for Rakettnatt! 2019 synes en uendelig evighet siden, og det er tydeligvis ikke bare jeg som har ventet lenge på å få oppleve byens popfestival igjen. Utsolgt festival og stormende jubel lover godt for både arrangørene og oss som er glad i musikk. Det øker i alle fall sjansene for at vi får oppleve Rakettnatt 2023! (Selv om lokasjon er varslet endret fra neste år!) Som nevnt tidligere på denne bloggen var programmet forfriskende ungt, for en middelaldrende statsansatt som undertegnede. Men er man musikkelsker så omfavner man selvsagt nye navn – i tillegg til de gamle heltene! Kort oppsummert var årets festival full av god musikk! Men det startet ikke helt bra. FREDAG 26. august: Svenske Victor Leksell åpnet showet på fredag med en mildt sagt like...

Det nærmer seg festivaltid igjen, og mens man lurer på om regnet kommer til å vare ut hele august, kan man likegodt sette seg ned og høre på musikk. Før jeg skriver noe mer vil jeg benytte anledningen til å avsløre at undertegnede var russ i 1988 og dermed ikke akkurat er i målgruppa for Ballinciaga & co. Bare så det er sagt, lissom! For Rakettnatt er popens svar på Buktafestivalen og et absolutt viktig og kjærkomment tilskudd til festival-Tromsø! På samme måte som mye av musikken på Buktafestivalen er litt for rocka for meg (men ikke så mye som jeg pleier å tro!), er mye av musikken på Rakettnatt for «ung» og popete for meg (men ikke så mye som jeg tror!). Det morsomme med begge festivalene er at de viser fram nye og (for meg) ukjente band. I år er det for eksempel 8-10 band på Rakettnattprogrammet jeg absolutt ikke har noe forhold til. Men akkurat det er det jo lett å gjøre noe med. Som vanlig er det viktig å ha en plan, som man kan følge – eller la være! Vi starter med fredag!...

Brrrr ... regn og ganske få plussgrader startet årets Rakettnatt i Tromsø.Vi rakk såvidt å komme oss innenfor dørene før første artist satte i gang. Ganske hektisk i grunnen, å komme seg fra jobb og gjennom køa før 16:30 på en fredag ettermiddag. Men man rekker jo det man må:) Felles for programmet i år er at det ikke i utgangspunktet er helt min stil. Men min datter på 14 synes det er helt strålende! (Men hun fikk altså ikke lov til å bli med!) Men svakt musikalsk program til tross - det er herlig med festival i sentrum:) Og noe av musikken kan man jo like litt! Aurora, for eksempel. Hun fikk den vanskelige jobben med å få oss i gang. Har bare hørt en og annen låt med henne fra før av, uten å bli spesielt hekta. Live gjorde hun imidlertid en strålende jobb i regnet mens publikum sakte men sikkert strømmet til. Stemmen hennes er sterk og klar og ren. Sangene er til tider gode, med sterk inspirasjon fra både Susanne Sundfør, Kate Bush og Rhianna-liknende artister. Dette sammen med h...

Hva gjør alle de middelaldrende damene på Rakettnatt, tenkte jeg. De kan umulig være her for å høre  Karpe Diem, Aurora eller Ary? Kanskje de er gudmødrene til Dagny? Eller kanskje de tror at Dagny har med seg mamma og pappa på scenen? (Synes de lignet litt på damer som frekventerer jazzfestivaler ...) De var antakelig minst 50 år! Kanskje 60 eller enda mer! Det var da jeg fikk en ut-av-kroppen-åpenbaring! De er meg! Jeg er en av dem! (Jeg har også vært på jazzfestival i år!) Åpenbaringen var som en renselse, og jeg føler meg dermed berettiget til å øse ut av min årelange erfaring som festivaldeltaker for å fortelle resten av verden hva som er galt med mennesker på festival. De andre altså! (Jeg gjør selvsagt alt rett!) Her er min topp 10 liste over hva folk gjør feil når de er på festival: (I uprioritert rekkefølge) 1. De røyker ! Jadda, vi er ute i vår frie natur og lufta er for alle, men nå er det engang sånn at man er blitt fryktelig bortskjemt etter at røykerne ble utvis...