Rakettnatt 2016

Brrrr ... regn og ganske få plussgrader startet årets Rakettnatt i Tromsø.Vi rakk såvidt å komme oss innenfor dørene før første artist satte i gang. Ganske hektisk i grunnen, å komme seg fra jobb og gjennom køa før 16:30 på en fredag ettermiddag. Men man rekker jo det man må:)

Felles for programmet i år er at det ikke i utgangspunktet er helt min stil. Men min datter på 14 synes det er helt strålende! (Men hun fikk altså ikke lov til å bli med!) Men svakt musikalsk program til tross - det er herlig med festival i sentrum:) Og noe av musikken kan man jo like litt!

Aurora, for eksempel. Hun fikk den vanskelige jobben med å få oss i gang. Har bare hørt en og annen låt med henne fra før av, uten å bli spesielt hekta. Live gjorde hun imidlertid en strålende jobb i regnet mens publikum sakte men sikkert strømmet til. Stemmen hennes er sterk og klar og ren. Sangene er til tider gode, med sterk inspirasjon fra både Susanne Sundfør, Kate Bush og Rhianna-liknende artister. Dette sammen med hennes litt quirky-sjarmerede sceneopptreden gjorde Aurora til en av kveldens beste!

Neste artist ut er Ary. Ikke greit å hoppe etter Aurora, i tillegg til å måtte overbevise publikum med et repertoar nesten ingen hadde hørt før. (Det ligger bare 1.5 sanger av henne på Spotify, for eksempel.) Jeg liker stilen hennes. Og singelen "Higher" er en av de beste norske utgivelsene jeg har hørt på lenge. Den går på repeat hos meg for tida. Til tider en veldig bra konsert, men ikke alle sangene fester seg like mye. Jeg håper vi får høre mer til henne og hennes Røyksopp-inspirerte elektronika.

Dagny stilte i kveldens stiligste antrekk. Hun er på hjemmebane, og halvparten av publikum har en eller annen personlig relasjon til henne eller familien. Låtmaterialet klarer imidlertid ikke helt å overbevise meg. Det blir litt for A4. Nå skal det sies at jeg antakelig ikke er i målgruppa hennes heller. Da singelen, "Fool's gold", ble sluppet ble jeg nokså skuffet da det viste seg å ikke være en cover-versjon av Stone Roses-hiten med samme navn:) Men altså - uten gode låter er en artist lite verdt.

Så var det klart for den mer folkelige og mye radiospilte artisten Veronica Maggio. (Og Maggio skal uttales på svensk, ikke italiensk fikk jeg lært!) Her var jeg i ferd med å kapitulere overfor temperaturen og skydekket, så forsøkte å oppleve Maggio fra matteltet - under tak. Det funket bra på mange vis, men ikke musikalsk. Man får ikke mye ut av en konsert på denne måten, og da jeg endelig beveget meg ut igjen var konserten nesten over. På avstand så det i alle fall ut som det var en populær del av programmet.

I år har festivalen funnet på at noen artister skal spille på Veitasenteret. God ide - noe må man jo bruke dette spøkelsesbygget til. Problemet var bare at det var begrenset med plass, og selv om man hadde betalt aldri så mye for fullt festivalpass fikk man ikke hørt Agy om man ikke hadde stilt seg i kø lenge før konserten startet. Ikke bra! Men så fikk man jo mer tid til å være sosial:)

Karpe Diem avsluttet kvelden med en maktdemonstrasjon. Intet mindre. De er utrolig proffe på scenen og stiller i en helt annen divisjon enn kveldens øvrige band. Jeg har aldri vært noen hip hop-/rap-kjenner, men selv jeg hører at de er bedre enn de fleste. Om Magdi og Chirag hadde bedt oss hoppe i havet, tror jeg mengden hadde fulgt ordre og hoppet! Enorm stemning og heftig allsang i mitt hjørne av konsertområdet. Såpass heftig at jeg etter hvert måtte trekke meg unna for ikke bli trampet ned eller skviset flat. Under avslutningsnumrene var jeg så tilbaketrukket at jeg satt med en kopp te i handa og varmet med på Cafe Sånn. Men konserten var bra altså:)

Dag to kom med blå himmel og bare noen ytterst få varmegrader! Men vi klager selvsagt ikke der vi nyter synet av Rakettnatt-planetene som svinger seg mot en vakker høsthimmel. Publikum var noe tregere i dag enn i går. Kan det ha noe med alder å gjøre:) Det var i alle fall god plass foran scenen da Bob Hund satte i gang, med vokalist Thomas i spissen, kledt i rødt, med perlekjeder, sort slips og et par lange sølvfargede silkehansker av typen man kunne funnet på Randis parfymeri. Kanskje han frøs på fingrene, han som alle oss andre:) Bob Hund er et band som gikk meg hus forbi på 90-tallet. Vet ikke helt hvor jeg befant meg. De gjør så godt de kan på scenen og klarer å få liv i de aller fleste til slutt. Men de spilte ikke sin beste sang. Det er dypt skuffende! (Hvilken sang, lurer du kanskje på? "Låter som miljarder", vel!)

De fleste festivaler har en og annen feilbooking. Matt Corby var årets feil for Rakettnatt sin del. Skjønner jo at mannen har musikk som noen kan like. Til og med jeg tåler flere av sangene hans. Men det funket ikke på Stortorget. Delvis fordi lyden, der jeg sto i alle fall, var ganske dårlig. Det var nesten så jeg ikke hørte vokalen. Og delvis fordi folk var så uinteresserte at de skravla som det sto om liv og lot som de ikke var på konsert, men heller ville overdøve det "bråket" som kom fra scenen. Og Corby selv gjorde det ikke bedre der han sto og så på skoene sine og ønsket at han var et helt annet sted på planeten. Kanskje noen hadde lurt ham til å tro at det var Paris han skulle til - ikke Nordens Paris. Han kunne i det minste latt som han hadde det hyggelig. For musikken - en slags surfefunk eller soul (av den nye typen, ikke av James Brown-typen!) burde kunne fenget mange av de oppmøtte. Men han spilte ikke sin beste sang. Det er dypt skuffende! (Hvilken sang, lurer du kanskje på? "Sooth Lady Wine", vel!)

Der unge Corby strevet med de mellommenneskelige relasjonene til publikum, hadde Astrid S. full kontroll! Hun er godt opplært i Idol-familien og kvitret lykkelig og proft mellom låtene. Målgruppa hennes er nok mer tenåringer, men flere av låtene er utmerkede poplåter jeg godt tåler å høre på radio. Både 'Paper thin' og 'Dust' klinger bra i mine ører. Håper det er hun selv som har skrevet dem!

Etter lette og glade Astrid tok de mer erfarne herrene i Tungtvann over. Det begynte å bli mørkt på Stortorget - lyktene tentes, og stemningen steg. Det virket som om hele byen nå befant seg foran scenen. På samme måte som Karpe Diem klarer de å overbevise meg at ikke all hip hop er kjedelig og ensformig. De gjorde en strålende konsert, så før du vet ordet av det tar jeg capsen bak fram og ikler meg saggebukser ...:)

Neste artist ut var Gundelach på Scene Veita, men etter gårdagens fadese og håpløse kø for å komme inn, orka vi ikke engang å prøve å få med oss denne konserten. I stedet ladet vi opp til kveldens - og festivalens - avslutningsband, Bastille. (Og ja, de er engelske og navnet uttales derfor 'Bastill' - ikke 'Bastiij' som noen vil ha det til.) Til å være et band som platedebuterte for bare 3 år siden reiser de nå rundt med et svært lyd- og lysshow! Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, så plateselskapet må ha stor tro på dem. Og det skjønner jeg godt. Låtene er lett gjenkjennelige og mye spilt på radio, og går rett hjem hos de yngste. Selv synes jeg låtmaterialet mangler alt for mye til at de kommer opp blant mine favoritter. Det forhindret selvsagt ikke at jeg våknet opp neste morgen med en av hitene, 'Pompeii', i hodet:) Det man ikke kan benekte er at de leverte et knakende godt show! Bandet hadde lært seg noen norske gloser, og pludret sjarmerende mellom låtene. Og publikum var i hundre - selv jeg sang nesten med mot slutten:)

Rent musikalsk ender jeg opp med samme konklusjon som etter første dag: Høydepunktene var Aurora, Ary og Karpe Diem. Til neste år ønsker vi oss skikkelig god britisk (eller britiskinspirert) indiepop og litt heftig kvalitetselektronika. (Jeg er tilgjenglig for rådgivning om noen trenger tips!) Jeg gleder meg til Rakettnatt 2017!