 |
Men hva gjør dere, mine helter i NRK? Jo, dere legger ned kvalitet og erstatter det med … noe annet. Vi trenger ikke flere kommersialiserte medier. Vi trenger det motsatte. Vi trenger en motvekt til skrik og skrål og clickbait og «fuckings Maskorama» (for å sitere Herborg Kråkevik i Nytt på nytt her forleden.)! Har dere lest NRKs vedtekter? Har dere lest NRK-plakaten? Jeg siterer: «NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. NRKs tilbud skal appellere til alle aldersgrupper.» (https://info.nrk.no/vedtekter/)
Da jeg var ung, var jeg desperat etter å høre god musikk på radio. Og jeg irriterte meg grønn over at NRK bare spilte musikk for eldre mennesker. Mitt eneste lyspunkt var Sigbjørn Nedlands Pandoras jukebox som gikk på P2 hver lørdag formiddag. Dette var kvalitetsradio levert av en av de beste programlederne som fantes i NRK på den tiden. Ettersom tiårene gikk, oppdaget jeg at NRK fortsatt ikke spilte musikk for meg. Selv ikke som middelaldrende kvinne opplever jeg at mainstream-kanalene spiller musikk for meg. Men så kom P13. Og Transmission. Og Espen Omdahl – som for tiden er den beste programlederen i NRK. Han har radiostemme, intellekt, vidd og høy kunnskap om det han formidler. Hva mer kan man forlange? Og nå skal godbitene og diamantene bort?
Nå kan det jo hende at de jeg diskuterer radio og musikk med er litt «smale», da. Ikke vet jeg. Men alle som en bryter ut i begeistring når samtalen kommer inn på Transmission. Og det som kjennetegner oss alle er at vi LYTTER til radio. Vi har ikke radioen på som bakgrunnsstøy. Eller, vi har det også, men når det gjelder Transmission – og andre utvalgte kvalitetsprogrammer (Musikkreisen, Stjernepose, Musikksjefen …) så er vi aktive lyttere. Vi følger med på det som blir sagt og er ofte mer opptatt av det enn selve musikken. Det er formidlingen vi liker. Det at noen snakker om vår favorittmusikk på en måte som treffer oss. Og det må da bety mye for dere i NRK å ha lyttere som faktisk bryr seg om det som blir sagt. Om vi bare blir servert smalltalk og listepop kan vi like gjerne sette på Spotify. Da slipper vi i det minste den hjernedøde plapringen som mange radiokanaler er så fulle av. Koseradio, lissom!
Dere teller lyttere som om alle lyttere er like. Dere ser ut til å mene at kvantitet er viktigere enn kvalitet. Til tross for at dere ikke er avhengige av reklamekroner. Dere ser likevel ut til å mene at dere må konkurrere med reklameradioen. At dere må tilpasse dere massene med en stadig mer fordummende programportefølje. Det motsatte bør være tilfelle. Det er vi som skal tilpasse oss dere. Det er dere som skal gi oss radio med et innhold som opplyser og ikke formørker, slik at vi har noe å strekke oss etter, noe å lære.
Ved å legge ned programmer som elskes av den stadig minkende flokken radiolyttere er dere med på å grave deres egen grav. Om jeg ikke har en grunn til å slå på NRK, ja, da slår jeg ikke på NRK. Da blir det Spotify eller BBC 6Music i stedet. Og da blir det ikke NRK de andre dagene heller. Dermed vil lyttertallene, og ikke minst, lojaliteten synke som en stein. For hvorfor skulle jeg ønske å bruke skattepengene mine på et utvannet og populistisk NRK?
Kjære NRK! Kan jeg be om at dere revurderer hele nedleggingen. La P13 leve! La Transmission leve så lenge Espen Omdahl orker! La kvalitetsprogrammene på radio bestå. Bevar mangfoldet! En lojal radiolytter er bedre enn 10 likegyldige lyttere.
‘På vegne av vanvittig mange: Det er alarm!’
Velmenende hilsen fra trofast radiolytter,
Mariann Løkse
Dette lille skrivet er også sendt på e-post til:
Mats.borch.bugge@nrk.no (som faktisk sendte et hyggelig svar!)
En versjon er også trykket i Nordnorsk debatt i Nordlys, 11.12.2025: https://www.nordnorskdebatt.no/apent-brev-til-nrk/o/5-124-402207
No comments:
Post a Comment