Mariann sin blogg

Er det ikke typisk. Når vi nå endelig begynner å bli godt kjent, og føler oss modige i det lett regnvåte fjordlandskapet, er det på tide å dra hjem. Festmiddagen i går var faktisk veldig god. Og underholdningen holdt ypperste bibliotekstandard. Danskene inivterte oss til å ta innvandringstesten. Vi besto med glans, og alle deltakerne føler seg nå klar til å søke oppholdstilatelse i det yndige land i sør. Svenskene slo til med bibliotekiske betraktninger og (jule?)sang. Fra den norske delegasjonen vanket det som tidligere nevnt, quiz og sang. Quizen var nok i vanskeligste laget, men morsom likevel. Håper vi. Sangen ble også riktig bra til slutt, og Anne instruerte oss i avanserte trinn og synkrone bevegelser. Det hele toppet seg da arrangementkommiteen kastet seg ut i et slags litteratur-charades (eller hva heter denne mimeleken på norsk?). Vi lo. Og det er jo bra. Og etterpå fikk vi sannelig svingt oss litt på hotellets eminente diskotek... (Vi er ikke kravstore, vi bibliotek...

For å starte med dagens høgdepunkt: Markjordbær - modne og ventande på meg - ein frosen nordlending som knappast har sett ei markjordbær i levande live før. Stort! Og eplekart og moreller eller kirsebær som nesten er modne. I dag har vi hatt den store Olav H. Hauge-dagen. Arne Skjerven tok oss med til Hauges bostad og las dikt på vegen, blant anna om ein olm ver, og det rekna ikkje og det vaks bær i grøfta og eg blei reint melankolsk og i nynorsk-modus, som endar i eit slags blandingsmål, og det beklager eg til alle puristar, men tanken bak er god. På tunet ble vi møtt av Hauges grand-nevø(? - nokon som fekk med seg namet?) som med vakker og roleg røyst fortalde om livet på Rossvoll og Hauge-tunet. (Mykje grums mellom familien og bygda, apparently, men det orkar eg ikkje å bry meg om.) Ei god avslutning på ein lang dag. Middagen hopper vi glatt over. Det var hotellets buffet og ikkje anna enn middelmådig. Og akkurat det same som i går. Og akkompagnert av eit menneskje som spilte pi...