Mastersyke og andre problemer som ikke finnes

Her om dagen hørte jeg lederen for et politisk parti snakke om mastersyken.Hun brukte dette oppkonstruerte ordet for å fortelle at vi trenger flere fagarbeidere. Som om noen tar en master for å slippe å bli elektriker eller frisør! Og bare for å gjøre det helt klart. Jeg stemmer på alle gode tiltak som gjør at unge (og voksne) velger seg en utdanning de er interessert i og kanskje til og med har talent for. Akkurat det siste der vet man gjerne ikke før man har prøvd seg litt. Så om det er fagarbeidere man ønsker å løfte opp, så gjør gjerne det. Skap gjerne rom for å prøve flere praktiske utdanninger. Skap gjerne rom for å ta fagutdanning som voksen - kanskje når man innser at studiespesialiserende ikke var tingen likevel. Men kutt ut å påstå at det å ta en master er feil. Ingen har, så vidt jeg vet, blitt syk av å ha en mastergrad. Ingen har heller blitt syk av at andre tar en mastergrad.

Når man bruker ordet 'mastersyke' sier man i grunnen at vi har for høyt utdanningsnivå i Norge. For ordens skyld - det har vi ikke. Det er som å si at man ikke trenger flere med høyere utdanning i Norge. For ordens skyld - det trenger vi. Det er som å si at kunnskap ikke er viktig. For ordens skyld - det er det.

En av mange grunner til at fremstående politikere tar slike ord i sin munn, foruten ren populisme, er endringene vi har sett i arbeidsmarkedet over lang tid. Sånn circa 250 år. Minst! Helt siden maskinene gjorde sitt inntog under den industrielle revolusjon og tok over en rekke oppgaver som før ble forbeholdt menneskehender. Steg for steg, tiår for tiår, har noen arbeidsoppgaver forsvunnet og andre dukket opp. Vi kommer ikke utenom. Det nytter ikke å grave seg ned eller tro at den teknologiske utviklingen kommer til å stoppe opp, så lenge det er liv på denne planeten. Det fantes en tid da skomakere og salmakere var en litt større yrkesgruppe enn de er i dag Det fantes en tid da radiotelegrafister var etterspurt og ble headhuntet før de var ferdige med utdanningen. Det fantes en tid da det å jobbe i bank var ansett som en sikker jobb. Da jeg var ung drømte jeg om å jobbe i platebutikk. (Altså en forretning som solgte musikk, i tilfelle du tilhører en generasjon som ikke har opplevd å kjøpe musikk i fysiske formater!)

Verden forandrer seg. Kompetansebehovene endrer seg. Mange jobber som man før kunne gå inn i rett fra ungdomsskolen eller videregående eksisterer ikke lenger. Eller de har fått en kompleksitet i seg som krever mer eller mindre utdanning. Vi trenger altså både maskiner til enkelte oppgaver og kloke hender og hoder til den stadig økende mengden mer kompliserte oppgaver. 

Alle trenger ikke høyere utdanning, heller ikke alle politikere. Men en politiker som ikke har respekt for verken utdanning eller kunnskap bør vi ikke lytte til! Det er kunnskap som må til for at vi skal ha noe å leve av etter olja. Det er kunnskap som må til for at vi skal kunne bo og leve i hele landet, ikke bare i sentrale strøk på Østlandet. Det er kunnskap som må til for at vi skal løse de store utfordringene i samfunnet, både innen helse- og byggsektoren, innen næringsliv og internasjonale relasjoner, og for å unngå undergraving av demokratiet.

Det er kunnskap om fortid og nåtid som skal forme framtidas kunnskap. Så ta din master eller ditt fagbrev eller annen utdanning med stolthet, enten du er ung eller gammel. Det er aldri for sent! Vi har bruk for deg, uansett hva overivrige politikere måtte mene!

Musikkåret 2023

Det er slitsomme dager! For som vanlig har jeg slurvet med hjemmeleksa og tatt lite med notater hele året. Så når jeg nå skal høre gjennom og sortere de ca. 75 album som har versert på spillelista mi for 2023 får jeg det travelt. I tillegg har vi jo alle enkeltsangene som bare ble utgitt på singel. Og de kvalifiserer ikke til topp 20-lista, bare til en reste-liste! Og musikksmaken svinger som kjent med dagsformen, så den plata som lå som nummer to i går kan plutselig rase helt ut av lista i dag. Anyway - har til slutt klart å bli enig med meg selv om hvilke 20 (21) album som klamrer seg til toppen. Ikke et spesielt strålende musikkår, spør du meg. Mye småpent, mange enkeltspor av høy kvalitet, men også mye kjedelig og anemisk. Det kan selvsagt skyldes at jeg mer enn tidligere har lent meg på anbefalingene fra Spotify og mindre fra f.eks. BBC 6 Music. Og da blir det jo mye av det samme. Det skjønner selv jeg! Uten at jeg har gjort så mye med det. Kanskje jeg skjerper meg i 2024! 

Egentlig likner lista litt på fjorårets liste. Mange gamle helter som halter videre, og en håndfull nye bekjentskaper. Har ikke egentlig klart å rangere platene i år, så rekkefølgen er mer eller mindre tilfeldig, men med de minst kjedelige øverst. Sånn cirka.

1. Liela Moss: Internal working model

Britisk dame, også kjent som The Duke Spirit, som kom ut med en ypperlig plate for omtrent et år siden. Den var en av de første nye platene jeg hørte på i 2023, og holdt seg på topp gjennom hele året!

2. Death and Vanilla: Flicker

Semi-psykedelisk pop fra Sverige. Sjarmerende. Men tåler ikke for mange avspillinger før man blir lei.

3. Noel Gallagher's High Flying Birds: Council skies

Skjønner ikke hvordan han klarer å snekre sammen så helstøpte poplåter som han gjør, men det klarer han altså på mystisk vis. Han stjeler riktignok som en ravn fra både fortid og nåtid, så mange av sangene høres kjent ut allerede ved første ørekast, men det funker!

4. Slowdive: Everything is alive

Slowdive i et noe mer poppete modus enn tidligere. Tror jeg. Fint er det i alle fall. Shoegaze er alltid bra!

5. Depeche Mode: Memento Mori

Ikke deres beste øyeblikk, men Gahan har fortsatt en gjennomtrengende fabelaktig stemme, så man kan ikke la være å like dette typisk melankolske 80-talls elektronika-albumet. Vil tro noe av albumet er preget av Fletchers død i 2022. 

6. Gaz Coombes: Turn the car around

Tidligere vokalist i Supergrass og nok en britisk låtsnekrer av rang. Det må være noe i drikkevannet der borte. Også de 2 forrige albumene hans fant en plass på mine årsoppsummeringer.

7. Half Moon Run: Salt

Dette kanadiske bandet har en tendens til å gi ut plater med en håndfull knakende gode poplåter, gjerne kamuflert blant helt middels, anonym musikk. Men denne gangen kom de med på lista. Funker bra, så langt!

8. Ibadet Ramadani: Ibadet Ramadani

Det aller nyeste bekjentskapet i år. Tysk amerikanapopdame jeg aldri har hørt om før. I den grad jeg har vært hekta på enkeltlåter i år er hennes "Forest" en av disse. En perle av en sang. Dessverre holder ikke hele plata like høy standard, men jeg kommer definitivt til å følge med framover.

9. Resa Saffa Park: Madness. Let me in.

Eneste norske på lista i år, takket være singelen "Heavy". Madness er riktignok en EP, så skulle vært diskvalifisert, men vi får si den kom inn på Norge-kvota! :)

10. Shana Cleveland: Manzanita

Et skikkelig cowboy-navn, men plata er slett ikke ille. Mer pop enn country i alle fall. Og så har hun jo en sang om menneskets verste oppfinnelse, "Mayonnaise". (Riktignok inspirert av en bok, men dog ...)

11. The Veils: ... And out of the void came love

En type pop/rock som sniker seg innpå deg. Ganske inspirert av Nick Cave og co. Passelig mørkt med et lite gotisk dryss på toppen.

12. Wildes: Other words fail me

Melodiøs pop i samme landskap som for eksempel London Grammar. 

13. Baby Cool: Earthling on the road to self love 

Dream-pop havner ofte på lista mi, og selv om Baby Cool har gått litt inn og ut av årets liste kom de med til slutt. Kan bli litt blodfattig i lengden.

14. The Church: The Hypnogogue

Hva kan man si? Gamle helter rir igjen! Intet nytt fra denne gjengen, men det er jo bare så deilig trygt og gjenkjennbart! 

15. Daughter: Stereo mind game

Daughter er en artist jeg har fulgt gjennom flere år, og jeg liker som regel det hun lager. Synes høydepunktene mangler til dels, men noen fine øyeblikk innimellom.

16. Nation of Language: Strange disciple

Nesten i samme kategori som The Church. Herlig 80-tallsmusikk. Bare at dette bandet ble dannet i 2016! Men det skal vi jo ikke bruke mot dem!

17. Romy: Mid air

Ikke helt The XX, men nesten like bra. Det slo meg at lista mi var litt fattig på elektronika, så dermed passet denne bra.

18. Unknown Mortal Orchestra: V

Litt småpsykedelisk pop fra New Zealand. Ganske fint, faktisk.

19. Unloved: Polychrome

Det eneste sære på lista mi. Jeg har en forkjærlighet for Unloved, selv om de beveger seg litt utenfor standardpopens grenser. Alt høres i grunnen ut som musikk til en Tarantino-film!

20. The National: First two pages of Frankenstein/Laugh track

Jeg elsker stemmen til Matt Berninger, men dessverre kaster han den bort på nokså kjedelige sanger. I 2023 ga The National ut to album av en eller annen grunn. Om de hadde plukket det beste fra begge ville de fått til en strålende plate, i stedet for to middelmådige. (Litt som Røyksopp i fjor!) Til gjengeld laget de sin aller beste sang noensinne, "Tropic morning news", så da er de i grunnen tilgitt. 

Lista på Spotify

Lang liste (3 spor fra hver plate)

Men hva med alle de som ikke kom seg inn i varmen? De må nesten øve seg på å snekre bedre poplåter og prøve på nytt. Men mye bra på restelista, så det kan jo love godt. Her er de som ikke kom seg videre - i tilfeldig, men alfabetisk rekkefølge:

Alice Phoebe Lou, Alison Goldfrapp , Always Centered at Night, Andy Shauf, Anna Ternheim, Archive, Ary, Ash, Astrid S, Aurora, Automat, The Bedpans, Belle and Sebastian, Ben Harper, Blonde Redhead, Bob Vylan, Bobmbay Bicycle Club, Camille, Caroline Rose, Conchur White, Dark Horses, Death Valley Girls, Ea Othilde, Ellie Goulding, Emilia Torrini, Emilie Nicolas, Eric Cantona, Feist, Fever Ray, Forever Pavot, Fran Lobo, Future Utopia, Ghostwoman, Glüme, Grian Chatten, Hania Rani, Iraina Mancini, Isak, James Blake, Jessie Ware, Jesus and Mary Chain, Jonathan Bree, Juni Habel, Kae Tempest, Kautkaili, Lana Del Rey, Laura Groves, Little Dragon, Marika Hackman, Metric, Miles Kane, Moln, Moyka, Nabihah Iqbal, New German Cinema, Night Beats, Nils Bech/Bjørn Eidsvåg, Noah Yorke, Nouvelle Vague, Of All Things, Protomartyr, Roisin Murphy, The Sacophones, Sans Merit, Say Lou Lou, Speakers Corner Quartet, Stein Torleif Bjella, Susanne Sundfør, Teleman, Temples, Tennis, The Greg Foat Group, The Other End, This Is the Kit, Vitalic, Weval, Young Fathers

Hva var galt med disse, spør du kanskje? Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å høre nok på mange av disse. Og så er det jo selvsagt flere her som ikke er helt min type musikk. Eller artister som bare har gitt ut en singel eller to i 2023. Anyway - det beste av restlista har jeg samlet i en egen spilleliste! Her er faktisk mye gull!