Mariann sin blogg

Det er hardt arbeid å gå på festival. Man skal planlegge, analysere og oppsummere. I tillegg skal man bekymre seg for at to lag ullundertøy kanskje likevel ikke blir nok. For det blir vel ikke kjolevær i år også? (En ekte nordledning tror aldri på overdreven sommeroptimisme!)  Som vanlig kom jeg altfor seint i gang med planlegginga. Her kan jeg ikke skylde på annet enn for mye jobbing og for mye forkjølelsebetennelseinfeksjonsnørroghostetull. Men nå er både jeg og spillelista klar. Selv om det ennå gjenstår noen vanskelige valg. Også i år ser det ut til at jeg må være to steder samtidig! Det er en uting å la to band jeg liker spille samtidig! Dette har jeg jo sagt fra om mange ganger! Skulle tro at Bukta-organisatorene ikke leste denne bloggen i det hele tatt!   Er forøvrig foreløpig ganske fornøyd med programmet, selv om det mangler de helt store navnene for meg.  Fredagen starter med Tromsøs egen Tor Thomassen (P), kanskje bedre kjent fra Vishnu og The Late Great....

Ingen januar uten et tilbakeblikk på musikkåret vi nettopp har forlatt. Jeg kan erindre bedre musikkår enn 2025. Delte ut et par 5-ere, men av de mange platene jeg hørte i fjor endte jeg opp med å gi de fleste 3 eller 3,5. Ikke helt fornøyd, altså. Det kan selvfølgelig være at jeg har kjørt meg inn i et litt kjedelig pop-spor hos Spotify slik at jeg bare får mer av det samme, i stedet for å være litt flinkere å aktivt søke meg mot mer interessant musikk. Kanskje det kan være mitt nyttårsforsett? Har for eksempel fått i overkant mange anbefalinger på band/artister med kvinnelig vokal som minner mer om en dukkestemme. Det liker jeg definitivt ikke. (Hører du det, Spotify!) Samtidig er det gitt ut mange gode enkeltsanger som holder meget høy kvalitet. Sivert Høyems «Summer rain» er for eksempel helt perfekt.   Når jeg tenker meg om, burde Sivert fått 10. plassen i stedet for   - eller i tillegg til – Slow Readers Club. Tror jeg må redigere lista mi litt. Wildes ga ut en utmer...

Kjære NRK, som jeg gladelig har betalt kringkastingsavgiften til i alle år, og som jeg helhjertet støtter at skal være offentlig finansiert. Jeg mener det er god bruk av mine skattepenger å støtte opp om formidling av nyheter og kultur, basert på kvalitet, fakta og redelighet. Jeg mener vi mer enn noensinne har behov for en medieleverandør som ikke er reklamefinansiert, og der kvalitet betyr mer enn kvantitet. Jeg mener det er et samfunnsansvar å tilby radio, også for de små massene. Men hva gjør dere, mine helter i NRK? Jo, dere legger ned kvalitet og erstatter det med … noe annet. Vi trenger ikke flere kommersialiserte medier. Vi trenger det motsatte. Vi trenger en motvekt til skrik og skrål og clickbait og «fuckings Maskorama» (for å sitere Herborg Kråkevik i Nytt på nytt her forleden.)!  Har dere lest NRKs vedtekter? Har dere lest NRK-plakaten? Jeg siterer: «NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. NRKs tilb...

Det er black week og black Friday og what not og tilbudene hagler over oss. Jeg har av en eller annen merkelig grunn fått masse reklame fra Elkjøp. Kanskje fordi jeg i fjor på denne tida brukte ganske mye tid på å forsøke å kommunisere med deres kundeservice? Kanskje de trodde jeg gjorde det av ren glede?  Å kommunisere med Elkjøp viste seg å være som tatt rett ut fra en roman av Kafka. Det er noe av det mest ekstreme jeg har opplevd. Og før jeg går videre: Folka som jobber i butikken i Tromsø har alltid vært hyggelige og (tilsynelatende) gjort sitt beste. Det er når man må kontakte den mer abstrakte enheten Kundeservice at siste del av det ordet fordamper!  For å oppsummere min lille affære med Elkjøp:  I fjor kjøpte jeg en vaskemaskin på Elkjøp Tromsø. Dette var en Electrolux Vaskemaskin EFI7H2EX6Q. (Ser at denne er blant Black week-tilbudene i år!) Den ble levert 30. september. Det viste seg at den hadde en klemskade og jeg reklamerte på denne.  Et par uker senere...

Verdens vakreste Buktafestival! Joda, man henger med fortsatt. Men merker godt at kroppen synes det kan bli litt vel mye med hele 2 dager med festivaleri! Ikke at det er av betydning, altså. Bukta må man få med seg. Men det er ikke spesielt lurt å komme hjem fra ferie samme dag som festivalen begynner! Den tabben har jeg gjort før, så skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å planlegge såpass dårlig i år også! Men jeg hoppet over vorspiel-invitasjonen og rakk nesten fram i tide til første tone fra Jørn Hoel. Av en eller annen mystisk og mirakuløs årsak fikk vi nok en gang oppleve Bukta i strålende solskinn og behagelige varmegrader! Såpass varmt var det at jeg dristet meg til å gå i kjole på dag 2 - og selv om det ble kjølig ut på kvelden, ble ullundertøyet liggende i veska! Jeg deler herved ut terningkast 5 til været!  Men så til musikken. Programmet i år var uvanlig poporientert - midt i blinken for en middelaldrende post-punk-pop- og elektronika-dame som meg. Hvilken sjanger Jørn ...

Disclaimer: Dette er kanskje ikke engang marginalt interessant om du ikke liker sånn noenlunde samme musikk som meg! :)  Velkommen til Hver gang vi synges , som i kveld er garantert fri for snørr og tårer og vanskelige barndommer. Vi prøver oss på en helt ny vri der gamle og nye stjerner samles for å framføre sanger fra 2024 de selv kunne kunne laget eller vært inspirasjonskilde til. Først ut er sjølvaste heidersmannen, Stein Torleif Bjella. Han skal framføre " Baron's Claw " av The Libertines. Et naturlig valg, for om man hører på låten med bare ett øre, hører man tydelig at den egentlig synges på Bjellask. Bjella har sjølvsagt omset songen til nynorsk og dei andre gjestane er ikkje i tvil om at songen kler Bjella like godt som eit trekkspel! Bjella fortel til journalisten frå Mariann sin blogg at det var ein lettelse å sette musikken i fokus og sleppe å fortelle om den gongen han blei for sein til bussen og måtte gå heile veien heim, og ser ikkje bort frå meir samarbei...