Musikkåret 2025

Ingen januar uten et tilbakeblikk på musikkåret vi nettopp har forlatt. Jeg kan erindre bedre musikkår enn 2025. Delte ut et par 5-ere, men av de mange platene jeg hørte i fjor endte jeg opp med å gi de fleste 3 eller 3,5. Ikke helt fornøyd, altså. Det kan selvfølgelig være at jeg har kjørt meg inn i et litt kjedelig pop-spor hos Spotify slik at jeg bare får mer av det samme, i stedet for å være litt flinkere å aktivt søke meg mot mer interessant musikk. Kanskje det kan være mitt nyttårsforsett? Har for eksempel fått i overkant mange anbefalinger på band/artister med kvinnelig vokal som minner mer om en dukkestemme. Det liker jeg definitivt ikke. (Hører du det, Spotify!)

Samtidig er det gitt ut mange gode enkeltsanger som holder meget høy kvalitet. Sivert Høyems «Summer rain» er for eksempel helt perfekt.  Når jeg tenker meg om, burde Sivert fått 10. plassen i stedet for  - eller i tillegg til – Slow Readers Club. Tror jeg må redigere lista mi litt. Wildes ga ut en utmerket singel, «Into the floodlight» sammen med St. Francis Hotel, men denne var ikke med på plata til Wildes. Ary hadde noen flotte singler ute, men (som vanlig) ikke noe album. Jeg mener fortsatt hun er en av de beste elektronika-artistene vi har i landet. Og så videre.

Hva mer kan jeg si? Årets største musikalske skuffelse var NRKs hjernedøde beslutning om å legge ned 2000-tallets beste radioprogram, Transmission, til sommeren. Men dette har jeg snakket om før. Oppfordrer fortsatt alle musikkinteresserte til å sende klage til Kringkastingsrådet og til NRK!

Så over til selve lista. Plasseringen er egentlig litt random, men topp 3 er definitivt topp 3!

1. Suede: Antidepressants

"Trance state" er en av de absolutt beste popsangene jeg høre i 2025 og gjør at Suede topper lista mi. Resten av plata er også veldig bra, bare så det er sagt. Det er over 30 år siden Suede debuterte, og de høres like bra ut nå som i 1993. Og av en eller annen merkelig grunn høres ikke musikken utdatert ut i det hele tatt. Noen ganger er det lurt å ikke forandre så mye på en oppskrift som fungerer godt.

Beste spor:

Trance state

Disintegrate

The sound and the summer

 

    2. The Horrors: Night Life

Husker ikke om the var Cat’s Eyes eller Rachel Zeffira som brakte meg til The Horrors, men jeg undrer meg likevel stadig vekk over hvordan såpass forskjellig musikk likevel faller i smak. Jeg var ingen typisk goth-ungdom – på ingen måte – men hadde en periode jeg hørte en del på Sisters of Mercy og The Mission (pop-goth). Og som voksen hører jeg jo at Joy Division ligger i bakgrunnen og lurer i mye av musikken jeg hører på i dag. Night Life funker som bare det og til tross for at den kom tidlig på året og har blitt spilt mye, er jeg langt fra lei! Og det skader jo ikke at halvt palestinske Faris Badwan har en nydelig, dyp vokal.

Beste spor: 

More than life

The silence that remains

Silent sister

 

    3. Seigmen: Dissonans

Sa jeg at jeg er inne i en goth-pop-del av livet? Seigmenn leverte den beste konserten jeg fikk med meg i 2025 (Bukta-festivalen). Full klaff på alle fronter. Også dette et 90-tallsband, men i motsetning til Suede, var jeg ikke spesielt opptatt av Seigmen for 30 år sida. Plata når ikke helt opp til Resonans fra 2024, men siden musikken treffer meg såpass godt klatret den helt til bronseplass.

Beste spor: 

Dissonans

UVF

Disiplin

    4. Florence + The Machine: Everybody scream

Ikke den sterkeste plata til Florence Welch & co., men hun klarer å beholde sin særegne stil uten at det blir kjedelig. De 5 forrige platene har alle vært på spillelistene mine, og 3 av dem havna på hhv. fjerde-, tolvte- og tiendeplass. Synes å merke at plata er roligere og mer melodiøs enn forrige. 

Beste spor:

Everybody scream

You can have it all

Music by men

 

    5. Doves: Constellations for the Lonely

Også denne plata holdt på å bli avglemt siden den kom såpass tidlig på året, men fortjener absolutt å bli med på topp 10. Hørte mye på den de første månedene. Husker superhiten «Ain’t no love» med Sub Sub fra mine studentdager i York i 1993. At medlemmene i Sub Sub senere ble Doves er ikke lett å høre! Foretrekker definitivt den melankolske popen til Doves. Musikk for mørke høstkvelder!

Beste spor: 

In the butterfly house

A drop in the ocean

Renegade

 

6. Other Lives: Volume V

Dette amerikanske bandet figurerte på spillelista mi i 2015, men kom seg ikke opp på Topp 20. Denne gangen har de klart å imponere litt mer. Dette er tradisjonell amerikana, melodiøst og nostalgisk og vakkert. (Joda, jeg liker altså noe amerikansk musikk!)

Beste spor: 

Read my mind

What’s it gonna take

Cisa cisa

 

    7. The Waterboys: Life, Death and Dennis Hopper

Så var det gode, gamle Waterboys. Jeg ville egentlig ikke like denne, og synes i grunnen dette Dennis Hopper-konseptet er litt teit. Er jo heller ikke glad i altfor amerikanisk musikk! Men irriterende nok klarer jeg ikke å si at dette er en dårlig plate. Om man skreller bort alle disse korte, noe intetsigende lydklippene, står man igjen med et knippe gode sanger (av til sammen 25 spor). Merker at Mike Scott fra This is the sea fortsatt er der inne et sted mellom alt cowboy-støvet. Og det er jo oppløftende!

Beste spor: 

Ten years gone

Hopper’s on top

I don’t know how I made it

   

    8. The Raveonettes: Pe’ahi II

Danske band figurerer ikke ofte på spillelistene mine. Om man ser bort fra at danske Trentemøller fortsatt innehar plassen for årtusenets beste plate med Fixion fra 2016. Og når det er sagt er det ikke enormt stor avstand mellom åpningssporet «Strange» og noe Trentemøller kunne ha laget. Dette er ypperlig dreampop/shoegaze, og siden de er det eneste skandinaviske bandet, i tillegg til Sivert Høyem, som kom med på lista, sier vi bare ‘well done, Danmark!’. (Og sorry til Bingo Crowd, Kristi Brud. Ora The Molecule, Yndling og Future Nostalgia som bare nesten kom med!)

Beste spor: 

Killer

Strange

Dissonant

 

    9. Sivert Høyem: Dancing Headlights

Mens jeg sitter her og skriver og lytter til «Summer rain» slår det meg at den alene er nok til å løfte herr Høyem inn på lista. Så selv om jeg hadde tenkt å ikke ta ham med, måtte jeg bare ombestemme meg. Fortsatt landets beste mannlige stemme, og jeg liker veldig godt at han beveger seg i retning et mer pop-inspirert landskap.

Beste spor:

Summer rain

Hurdle

Dancing headlights

 

10. Adrian Crowley: Measure of Joy

Hadde nesten helt glemt av irske Adrian Crowley etter den finfine plata han ga ut i 2021 (og som havnet på 9. plass hos meg det året.) Men plutselig snublet jeg over singelen «She brings oblivion» som kom i november. Dermed måtte jeg kaste meg over plata som kom tidligere på året. (Men som dessverre ikke inneholder nevnte singel.) Crowley høres ut som en blanding av Nick Cave, Lou Reed og Leonard Cohen. Hypnotiserende, men monoton.

Beste spor:

Genevieve of the mountain

Measure of joy

Tangled 

(Aller best: She brings oblivion!) 

 

 

    10. The Slow Readers Club: Out of a Dream

Som bibliotekansatt må jeg jo høre på dette bandet! Lesing er gøy – enten det går fort eller sakte!  Og dette er jo litt gøy musikk. Typisk britpop, og ikke unikt sound i det hele tatt, men det gjør ikke noe. Her er flere pop-perler som passer ypperlig på biltur. Om plata holder seg i mange år er jeg imidlertid mer usikker på.

Beste spor: 

Know this I am

Dear silence

Animals

Favorittsporene er samlet i denne spillelista (lang versjon) eller denne (kort versjon).

Så var det alle som ikke kom med på lista, men som alle (de fleste i alle fall) har laget noen gode sanger i 2025. I alfabetisk rekkefølge:

Alison Goldfrapp, Andy Bell x 2, Ary, Ash Olsen, Bingo Crowd, The Brian Jonestown Massacre, Chalk, The Cure, Damien Jurado, The Division Men, Ea Othilde, El Knight, The Feelies, Flunk, Future nostalgia, Gardens, Geese, Getdown services, Goddess, Goldfrapp, Grenade, Hana Vu, Hart & Hind, Heartworms, Hjæmvendt, Howling Bells, Haarm, Jacob Alon, James, Jamie Woon, Jim Rosenberg, Joyce Prescher, Just Mustard, Kasabian, Kristi Brud, Ladytron, Lael Neale, Lonely crowd, Martyrs, Matt Berninger, Midnight Diner, Nadja Zela, Nation of Language, NewDad, Nick Mulvey, Ohtis, Ola Kvaløy, Oliver Marson, OnklP, Ora the Molecule, Palace Winter, Panda Bear, Perfume Genius, Remo Drive, Rosalia, Samtar, Sivert Høyem, Sleaford Mods, Sophia Kennedy, Sparks, St.Paul and the Broken Bones, Steve Queralt, Tame Impala, Tan Cologne, Thomas Raggi, Trentemøller, Wallners, White Lies, Wildes, Yndling, Zimmermann. Og noen til som jeg har glemt!

Et lite glimt av disse er samlet på spillelista Good songs 2025. (Spotify)