Mariann sin blogg

 Ikke skjønner jeg hva som skjer, men nå er det altså flere år siden jeg ble skikkelig hekta på et album. (2016: Trentemøllers Fixion ). Jeg mistenker at jeg er blitt immun mot god popmusikk slik at den ikke trenger helt gjennom mitt kritiske forsvarsverk. Eller så er jeg bare rett og slett blitt gammel og trøtt ... For det kan vel ikke være slik at 2020 var et fullstendig middelmådig musikkår? Jo, jeg tror vi sier det slik.  Jeg merker meg likevel at jeg blir mindre og mindre rock 'n'n roll! (Ikke at noen ville beskyldt meg for å være akkurat det for 30 år siden heller, men dog!) Jeg ender opp med mye streit popmusikk, med tung overvekt av kvinnelige vokalister. Og jeg ender opp med gamle kjente og forholdsvis få nye band/artister på lista mi. Både Grimes, 5 Billion in Diamonds, Lost Horizons, Holy Motors og Emilie Nicolas har tidligere listeplasseringer hos meg. Det stemmer nok det som pyskologien påstår: Vi liker og trekkes mot det kjente. I 2020 klarte jeg å skrape sammen ...

Noe har skjedd de siste årene. I større grad enn noensinne er det enkeltmelodier og ikke hele album (heter det fortsatt det?) som preger min musikkhverdag. Det er ikke lenger slik at jeg kjøper en CD og hører intenst på den en gitt periode. Faktisk er 2010 det første året der jeg overhodet ikke har kjøpt musikk i 'fysisk' format, kun digitalt. Hvilket fungerer utmerket for meg. Jeg laster musikken over på telefonen slik at jeg har noe å høre på når jeg går på jobb. Uten musikk på øret spørs det om jeg ville kommet meg avgårde hver morgen ... Anyway - 2010 har vært preget av spesielt 4 enkeltlåter som jeg fikk fullstendig på hjernen i ukesvis. (Selvsagt har jeg kjøpt hele albumene etter en stund.) Det gjør det vanskelig å rangere min Topp 10. Men rangering må til, så jeg kaster meg ut i det. 10. Best Coast(USA): Crazy for you Med en slager som "Boyfriend" kan man ikke motstå dette bandet. California-pop uten å bli helt Beach Boys! Søt og skranglete musikk, hverken mer...