Bukta 2026: årets plan

Det er hardt arbeid å gå på festival. Man skal planlegge, analysere og oppsummere. I tillegg skal man bekymre seg for at to lag ullundertøy kanskje likevel ikke blir nok. For det blir vel ikke kjolevær i år også? (En ekte nordledning tror aldri på overdreven sommeroptimisme!) 

Som vanlig kom jeg altfor seint i gang med planlegginga. Her kan jeg ikke skylde på annet enn for mye jobbing og for mye forkjølelsebetennelseinfeksjonsnørroghostetull. Men nå er både jeg og spillelista klar. Selv om det ennå gjenstår noen vanskelige valg. Også i år ser det ut til at jeg må være to steder samtidig! Det er en uting å la to band jeg liker spille samtidig! Dette har jeg jo sagt fra om mange ganger! Skulle tro at Bukta-organisatorene ikke leste denne bloggen i det hele tatt!  

Er forøvrig foreløpig ganske fornøyd med programmet, selv om det mangler de helt store navnene for meg. 

Fredagen starter med Tromsøs egen Tor Thomassen (P), kanskje bedre kjent fra Vishnu og The Late Great. Selv har jeg ikke fått med meg solomaterialet hans før nå. Men hvorfor er det ingen som kommenterer at "Ei natt tell" er fryktelig lik Michael Kiwanukas "One more night"? Eller er det bare meg? Anyway, jeg er klar i Paradisbukta kl. 15.45. Med mindre været er veldig dårlig. Eller veldig bra!

Første artist ut på hovedscencen er Susanne Sundfør (T) med cowboyshow. Har egenlig aldri kommet meg etter traumet fra yogakonserten til Sundfør på Kulturhuset for noen år siden, så er skeptisk. Men liker jo mange av de gamle sangene hennes, så forhåpentligvis blir dette bra.

Men så, allerede 17.40, må jeg velge mellom kanadiske Julianna Riolino (P) og norske Konradsen (LH). Juryen har ennå ikke bestemt seg om det blir countrypop eller jazzpop. Kanskje må jeg høre litt av begge.

Etter dette er det klart for tromsøbandet Lüt i Telegrafbukta. Klassisk brølerock. Kanskje for hardt for meg. Kanskje står jeg i matkø. Eller kanskje ikke. (Merker at jeg blir mer tolerant med åra!)

Neste valg står mellom  Ida Maria (P) og Malabarisk (LH) (kult navn!). Kjenner svært lite til sistnevnte, så kanskje jeg velger dem. Vi lar vær og føre avgjøre!

 Kl. 20.30 er det klart for mer hardtslående rock 'n' roll i Telegrafbukta med Gluecifer. Selv om jeg har hørt dem mange ganger har jeg ikke noe nært forhold til sangene. Må nok skjerpe meg her!

Neste valg blir litt enklere. Om alt går etter planen, tror jeg stavangerbandet The Clumps (LH) frister litt mer enn Turdus Musicus (P). Har aldri hørt om førstnevnte før, men de få sangene jeg har rukket å lytte til den siste uka virker lovende.  

Fredagskvelden avsluttes med Sex Pistols, som for tida turnerer med Frank Carter på vokal. Det blir selvsagt ikke det samme som originalen, men sikkert morsomt for både oss gamliser og ungpønkerne.

Lørdagen er det selveste Senjahopen (P) som har fått æren av å varme opp buktapublikumet. Det blir sikkert trivelig. 

 Første artist i Telegrafbukta på lørdag er Thomas Dybdahl, en artist som av en eller flere grunner egentlig har gått under radaren for meg. Ikke slik at jeg ikke har hørt om ham. Har bare aldri hørt så mye på ham. (Har ikke engang fått med meg Hver gang vi møtes-episodene han var med på.) Har en mistanke om at det som blir avgjørende her er hvor godt liveshowet hans passer Bukta-formatet. Høres ut som solskinnsmusikk, så vi krysser fingrene for skyfri himmel og 24 grader!

Klokka 17.40 er det igjen duket for DET VANSKELIGE VALGET! Skal man gå på trivelig pop med Evig ferie (LH) eller på Tromsøs egen Mathilde Widding (P) og hennes soulinspirerte musikk? Sannelig om jeg vet. Sannsynligvis blir det Widding. Men ...

Etter at Lambrini Girls avlyste får vi i stedet irske Bleech 9:3 (T). Helt ukjent band for meg (som svært mange andre Bukta-band!), men høres lovende ut. Har en mistanke om at dette blir bra!

Så er det klart for en ny valgsituasjon. I Paradisbukta møter vi Manchester-bandet Westside Cowboy, som slett ikke er så verst. På Little Henrik spiller Fixation, som med sin litt svulstige seige rock absolutt kan apellere til en middelaldrende dame. Men anglofil som jeg er, mistenker jeg at Westside Cowboy får min stemme. 

Honningbarna er klar for folket kl. 20.30 på hovedscenen. Også dette bandet har spilt flere ganger før, og tilhører brølerock-segmentet! 

Etter Honningbarna mistenker jeg at jeg er klar for en litt mildere musikkgenre, så da blir det antakelig Ea Othilde på Little Henrik som får min oppmerksomhet. Skulle også gjerne hørt på Ondt Blod (P), men så var det dette med å være to steder samtidig!

Buktafestivalen 2026 avsluttes med de gamle traverne Dum Dum Boys, svært populære da jeg var russ, og fortsatt populære blant mange. Selv var jeg aldri blodfan. Av de 4 store var det Raga Rockers og De Lillos som lå nærmest min musikksmak. Men DDB er selvsagt garantister for god steming og hæla i taket. 

Sånn! Det var planen. Kjenner jeg meg selv rett, går det ikke alltid som planlagt. Mye avhenger av folk og vær og dagsform og lengden på køene. Men har full tillit til at det blir bra uansett! Om alt annet svikter kan man jo sitte i fjæra og se på havet! 

 Spilleliste: Her er et lite knippe sanger fra alle artistene, for den som trenger litt oppvarming!