Mariann sin blogg

  Enkelte ting vet man om årets festival allerede nå. Man vet man kommer til å stille i x-antall lag ull, toppet med vind- og vanntett yttertøy. Man vet det blir kaldt. Man vet fordi man har vært der før og overlevd! Derfor tar man med sekk med enda flere varme klær. Og våtservietter og dopapir. Sånn for sikkerhets skyld. Det man også vet er at det blir trivelig og at man kommer til å treffe folk man ikke har sett siden forrige Buktafestival. Nytt av året er jo imidlertid at det er 3 år siden sist! Og det er lenge å være musikkfestivalfri! Så håper man i tillegg på mindre regn enn fryktet og at maten er god. Programmet i år er ikke akkurat noe å hoppe i taket av! Som vanlig er det en rekke A4-rockeband med en slagside mot den mer hardtslående typen. Mye høres likt ut (tenk Turboneger!), og mye er forglemmelig. Men her er nye bekjentskaper og unge band og opptil flere kvinnestemmer (bare det er jo en Bukta-bragd!). Og som oftest blir man positivt overraska over noen og skuffet...