Mariann sin blogg

Hu hei, hvor det går! Her sitter jeg og skal oppsummere musikkåret 2019, og føler meg som en skoleelev som ikke har gjort leksene sine. Jeg har rett og slett ikke rukket og høre på all den fantastiske musikken som kom ut i år. Gudene må vite hva jeg har brukt tida mi til, men jeg har tydeligvis skulket litt for mange musikktimer. Her jeg sitter og skriver og prøver å stable på beina en topp 10-liste, må jeg stadig vekk notere meg at jeg har hørt for lite på plata til å ha gjort meg opp en mening.Tragisk! Noe av skylda kan jeg gi til det faktum at store deler av sommeren gikk med til å forberede meg til Buktafestivalen og Rakettnatt, samt forberede soundtracket til livet mitt i forbindelse med min nå vel overståtte 50-årsdag. Well, forhåpentligvis har jeg fått meg en lærepenge, og jobber hardere til neste år. Siste del av året ble tilbragt under dyna med sammen med et illsint virus, så heller ikke romjula ble utnytta fullt ut. Men her er jeg altså i gang, mens kattene maler og nyttårs...

Jeg glemmer alt for mye her i livet. Derfor er det lurest å skrive ting ned. Har jeg funnet ut. Så ved å skrive ned hva jeg har sett og hørt på Bukta i år, kan jeg gå tilbake og sjekke om et par år, i tilfelle jeg blir usikker på om jeg virkelig har sett Lucifer live eller ikke. Skrive-ned-metoden er også et viktig ledd i forberedelse til festival. Jeg hører selvsagt nøye gjennom alle artister og band, og samler notatene i et excelskjema. Veldig viktig når man skal sette opp en plan over hva man skal høre. Og minst like viktig når planen går i vasken og man må ta en hurtigavgjørelse på sparket.  Årets Bukta var (som vanlig) strålende bra. Ekstra bonus var det selvsagt at sola skinte og det var et tosifret antall plussgrader alle tre dagene. Men frøs jeg likevel? Selvsagt! Telegrafbukta og Tromsø er kaldt på kvelden. Alltid. Heldigvis hadde jeg ullgenser med alle tre dagene! I utgangspunktet var jeg ikke så begeistra for programmet (med unntak av Franz Ferdinand!), men mer...

Den siste tiden har folk engasjert seg sterkt i to viktige og, faktisk, nærliggende, saker, som begge handler om klima og miljø. Vi har sett at ungdommen har samlet seg til en stor stemme der de krever at vi som sitter med makta må gjøre noe for å begrense klimaendringenes påvirkning på jorda vår. De har skjønt det de fleste av oss andre har skjønt, nemlig at vår (vestlige) livsstil ikke er bærekraftig for kloden. Noe som blir bekreftet av en så godt som samlet forskerstand. Og her mener jeg ordentlige forsker med kunnskap om feltet, ikke bloggere (ja, jeg ser ironien i å skrive akkurat dette i et blogginnlegg) og ‘influencere’ og nett-troll.  I Norge lever vi som om hver dag er den siste. Vi pusser opp huset ved jevne mellomrom, vi flyr til Thailand på vinterferie og tar en avlang weekend i New York fordi flybillettene var like billige som en tur med hurtigbåten til Harstad. Vi skifter ut våre teknologiske dingser oftere enn vi trenger, og vi kjører rundt med svære diese...