Mariann sin blogg

Årets Buktafestival er over og alle er enige om at det var en fin tur! Bukta viste seg fra sin fineste side med solskinn og plussgrader begge dager. Ullongsen var med i veska, og kom på i løpet av fredagskvelden, men værmessig var det, alt i alt, en strålende suksess. (Kan forøvrig nevne at å kle på seg longs inne på de små festivaldoene er litt av en øvelse, særlig når man må unngå å trå på gulvet uten sko!) Som vanlig er Buktapublikummet særdeles hyggelige folk, særlig de man kjenner, men også resten! (Unntatt de som danser sving til War on Drugs og Cardigans innafor 16.meteren! De burde bortvises fra byen for alltid!) De beste musikalske festivalopplevelsene har en tendens til å være de der man står forholdsvis nært scenen. Det orker ikke en middelaldrende dame som meg to hele kvelder på rad, så noen ganger nøyde jeg meg med å stå/sitte i ytterkantene. Da får man nødvendigvis ikke med seg den hele og fulle opplevelsen. Men sånn må det jo være! Derfor er det ikke alle konsertene jeg ...

Det er bare få dager til Buktafestivalen 2024 suser avgårde. Dette er som kjent Norges beste rockefestival (heftig påstand av en som ikke engang er spesielt glad i hardtslående gitarrock!) og skal man få mest og best mulig ut av de to dagene festivalen varer må man planlegge nøye og stille forberedt! Nå kan det jo være at jeg er litt i overkant glad i planlegging, så jeg innser at folk flest antakelig ikke gjør "lekser" før de skal på festival. Det fine med planlegging av festivaldeltakelse er selvsagt at jeg som regel ender opp med å ikke følge planen jeg har laget! Men det er jo morsomt å lese i ettertid hva jeg hadde tenkt til å gjøre! Litt praktisk info først. 1. Klær: Årets festival ser ut til å bli av det kaldere og muligens våtere slaget. Eller ikke. Hvem vet, værvarslene denne sommeren har jo vært en smule humørsyke.) Det betyr derfor ullundertøy i flere lag fra topp til tå, sommerlue og vindjakke og regnponcho. 2. Folk: Er du folk, bør du lese dette. Det er ulovlig (...

  Sommeren er over og høsten kommer marsjerende med regn og vind og fallende temperaturer. Fryseren er stappfull av årets fabelaktige bærhøst, og byen er igjen fylt opp av forventningsfulle studenter. Med andre ord: det er tid for Rakettnatt! 2019 synes en uendelig evighet siden, og det er tydeligvis ikke bare jeg som har ventet lenge på å få oppleve byens popfestival igjen. Utsolgt festival og stormende jubel lover godt for både arrangørene og oss som er glad i musikk. Det øker i alle fall sjansene for at vi får oppleve Rakettnatt 2023! (Selv om lokasjon er varslet endret fra neste år!) Som nevnt tidligere på denne bloggen var programmet forfriskende ungt, for en middelaldrende statsansatt som undertegnede. Men er man musikkelsker så omfavner man selvsagt nye navn – i tillegg til de gamle heltene! Kort oppsummert var årets festival full av god musikk! Men det startet ikke helt bra. FREDAG 26. august: Svenske Victor Leksell åpnet showet på fredag med en mildt sagt like...

Det er bra å ha ein plan. Det gjer livet enklare og ein treng ikkje bruke så mykje energi på å ta avgjersler. Men alt kan ikkje planleggast og nokon gonger bryr ikkje livet generelt seg om mine planar. Her kjem derfor ei oppfølging av førre blogpost.  Bukta dag 1: Sjuk! For første gong i min Bukta-historie må eg melde sjukefråver! Verken paracet eller nesespray klarer å gjere meg såpass oppegåande at eg klarer å kreke meg ut av senga. (Det hjalp ikkje eingong å smøre Ibux gel i ansiktet for å bli kvitt biholesmertane!) Klokka 7 på morgonen konstanterer eg at slaget er tapt, og tyr til den ytterste naudløysing eg har tilgang til: ein eldgamal paralgin forte - spart til bruk i krigs- og krisesituasjonar! Deretter held eg senga resten av dagen og registrerer fjernt at i Bukta er det god musikk og høg stemning og til og med sol! Bukta dag 2: Eg vaknar rundt kl. 13 og kjenner at kroppen føles underleg lett. Kva har skjedd? Kan det vere at eg kjem meg ut av senga? To timar seinare føler ...

  Enkelte ting vet man om årets festival allerede nå. Man vet man kommer til å stille i x-antall lag ull, toppet med vind- og vanntett yttertøy. Man vet det blir kaldt. Man vet fordi man har vært der før og overlevd! Derfor tar man med sekk med enda flere varme klær. Og våtservietter og dopapir. Sånn for sikkerhets skyld. Det man også vet er at det blir trivelig og at man kommer til å treffe folk man ikke har sett siden forrige Buktafestival. Nytt av året er jo imidlertid at det er 3 år siden sist! Og det er lenge å være musikkfestivalfri! Så håper man i tillegg på mindre regn enn fryktet og at maten er god. Programmet i år er ikke akkurat noe å hoppe i taket av! Som vanlig er det en rekke A4-rockeband med en slagside mot den mer hardtslående typen. Mye høres likt ut (tenk Turboneger!), og mye er forglemmelig. Men her er nye bekjentskaper og unge band og opptil flere kvinnestemmer (bare det er jo en Bukta-bragd!). Og som oftest blir man positivt overraska over noen og skuffet...