Tyske dager: TIFF 2

Det er alltid et sjansespill å plukke filmer til TIFF-uka. Jeg prøver alltid å holde antallet nede, samt at jeg helst ikke vil bruke noe av arbeidsdagen til film. Dermed plukker jeg ut filmer, delvivs ut fra skumlesing av programmet, og delvis ut fra hva som passer inn med timeplanen min. Etter tre filmer var jeg svært fornøyd. Men fjerde film ut, den østerrikske Museum Hours, klaffet ikke helt. For det første savnet jeg teksting, også på de delene der skuespillerne snakket engelsk. Hadde problemer med å få med meg deler av dialogen, særlig den som foregikk på tysk-engelsk. For det andre ble dette for stillestående for meg. Kjedelig, for å si det rett ut. Dama som satt ved siden av meg sovna etter 10 minutter, og fikk seg en fin middagshvil. For meg var det ikke helt klart hva filmen ønsker å formidle. En ting er sikkert - du får ikke lyst til å legge ferien til Wien i alle fall. @@@@@@

Torsdagens film var den tyske Oh Boy. I korte trekk om en ung mann som sliter med å få tak i en anstendig kopp kaffe i Berlin. Eh ... eller ikke. Hovepersonen er en ung mann som rett og slett ikke er på topp i livet. Det meste er galt - ingen kjæreste, ingen jobb, droppa ut fra studiene, ikke på bølgelengde med far og tom bankkonto. Osv. Klipp håret og få deg en jobb, sier faren. Og det har han rett i. Men man kan ikke unngå å føle sympati med gutten likevel. Han tar egentlig de rette valgene. Og han kommer sikkert til å klare seg fint etter hvert. Håper jeg. Fin film. Svart-hvitt fungerer veldig bra i denne settingen. Enkelte humoristiske innslag, men på ingen måte en komedie. Anbefales! @@@@@@