Fransk åpning: TIFF 1

Kort rapport fra årets TIFF! Jeg tjuvstartet på torsdag med UiT-visninga av Camille Rewinds - en finurlig, fransk film som var en perfekt oppvarming til selve festivalen, ettersom jeg forlot Verdensteateret sulten på mer. I filmen møter vi en eldre dame som svimer av og våkner opp som 16-åring. Dvs. egentlig er vel dama på min alder, ettersom det var et svært gjenkjennelig 80-tall hun våknet opp i. En film å bli glad av. @@@@@@

På åpningsdagen, mandag, valgte jeg meg ut In the house, en annen fransk film. Salen var langt fra fullsatt, så det kan virke som om folk ikke har kommet helt i festivalmodus ennå. Jeg tiltrekkes mot koselig filmer med happy ending, men denne hadde en undertone av noe mørkt man bare kunne ane lurte i kulissene. Handlingen dreier seg om en lærer og en elev som bindes sammen av tekster, skrevet av eleven. Skal ikke avsløre om det mørke fikk slippe til eller ikke. Anbefaler i stedet at du går og ser den selv. Jeg likte den godt:) @@@@@@

Tirsdagens film var også fransk. Nesten flaut for en hardbarka anglofil som meg, men slik blir det når tilfeldighetene får råde. The Dandelions var tittelen, og den er en rørende og sjarmerende fortelling, med fokus på en 8-årig jente og hennes familie. Utrolig godt spilt av jenta - og jeg er ikke av typen som lar meg sjarmere av hva som helst! Festivalens første tårer ble forøvrig felt, så her er ikke bare hygge og kos. Min favoritt så langt!  @@@@@@