Har nettopp kost meg med over to timer fransk tekno i filmen Eden. Vi følger DJen Paul og kompisene hans fra tidlig 90-tall fram til i dag, med raves, festing, dop og musikk. Paul og en venn utgjør DJ-duoen Cheers og oppnår en viss suksess, uten av pengene strømer inn av den grunn. Framstillingen er basert på regissørens, Mia Hansen-Løves bror, Sven.
Til tross for at filmen til en viss grad skildrer house-miljøet i Paris, er jeg usikker på hva som er den egentlige hensikten med filmen. For meg ble det en litt trist skildring av tomheten i livet til Paul, som fyller hverdagen med kokain, dyre kjærester og lånte penger.
Siden jeg liker musikken synes jeg filmen var ok. Men rent filmatisk er jeg ikke så veldig imponert. Brukte ganske lang tid på å skille de ulike karakterene fra hverandre. Og noen handling er det egentlig ikke snakk om, snarere litt usammenhengende episoder fra en ung manns liv. Med litt opprydding kunne filmen dessuten ha kuttet minst en halv time. Men slik er det på TIFF! Man vet ikke alltid hva man går til. Heldigvis:)
No comments:
Post a Comment