Juryen er delt når det gjelder denne filmen. (Forøvrig basert på romanen med samme navn av Stephen Amidon.) Men jeg heller til at det er en bra film. Hovedkriteriet mitt er at jeg ikke en eneste gang så på klokka, gjespa, eller på noen måte mistet konsentrasjonen, til tross for at dette var en rett-fra-jobb-film. Et annet pluss er selvsagt at filmen er italiensk, og bare språket er nok til å sjarmere meg.
Karakterene på sin side var i grunnen ikke spesielt sjarmerende. Ikke så mange av dem, i alle fall. Vi får samme historie presentert fra synsvinkelen til tre forskjellige personer. Den første er Dino, en stakkarslig og ikke spesielt lur mann, som så gjerne vil menge seg med de rike og mektige. Den neste er Carla, kona til en av disse rike og mektige. Den siste er Serena, Dinos datter og eks-kjæresten til Carlas sønn. Det hele bindes sammen av en ulykke i begynnelsen av filmen, der en syklist blir truffet av en bil som ikke stopper opp for å hjelpe, men kjører videre. Et av spørsmålene i filmen er hvem sjåføren av denne bilen er.
Dette er ingen morsom film, og man føler seg ikke spesielt oppløftet når filmen ender, selv om man kan si at slutten er tilnærmet happy. Men absolutt verdt et par timer av dagen min.
No comments:
Post a Comment