Grøtavær

Jeg skriver ting i litt bakvendt rekkefølge nå. Sånn blir det når man er lite disiplinert på kveldene. Men jeg må bare skrive noen ord om idylliske Grøtavær. Og kanskje legge ut noen bilder etterhvert. Bare jeg får tid. Men Grøtavær altså - ei bygd helt ytterst på Grytøya utenfor Harstad. En kort fergetur fra Storneset til Bjørnerå, og ca 20(?) minutters kjøring bringer deg til denne bygda, der jeg alltid føler meg så hjemme. Dette er stedet der bestemoren min, Anna, vokste opp, og i barndommen min (på 70-tallet) pleide vi å være der nesten hver sommer. Trur eg. Jeg husker mine oldeforeldre Hjalmar og Kenna (Karen) som utrolig koselige, jeg husker det lille huset, med de mange rommene, jeg husker skråtak på loftet, jeg husker butikken stappfull av mye rart og at folk alltid spurte hvem jeg var og at de hadde en nydelig bringebærbrus der. Jeg husker kirkegården, og at jeg en gang slo kneet mitt kraftig da jeg ramla på en stein - og stein er det nok av. Det er ikke uten grunn øya har fått navnet sitt. (Gryt/Grøt er visstnok en form av det gammelnorske ordet grjot som betyr stein.) Og jeg husker at det alltid var regn og lavt skydekke der, men det gjorde aldri noe, for slikt brydde man seg ikke om før i tida.

I år var vi på Grøta 25-27. juli. Det var første gang Jan Yngve og ungene var der, og selv har jeg ikke vært der siden 1995. Ann-Mari og Renate var også der, og på lørdag kom mamma og Atle og Magnus. Onkel Jan fikk dermed huset stappfullt av folk. For å gjøre det litt mer bekvemt inne, sov vi i telt andre natta. Det gikk utmerket, ettersom været var flott. Søndagsmorran våknet vi til strålende sol, Og Martin og jeg gikk en lang tur i det gode været. Helt ut til Skarsteinvika trur vi. Martin hadde håpet på å se ørn, men ble skuffa. Heldigvis så vi ørn da vi kjørte til ferga senere på dagen, så dermed ble han fornøyd.

Lørdag var det kafe på brygga med lotteri og nydelige kaker. Jeg var kjempeimponert over kakene - de var utrolig gode. I tillegg vant vi en haug med premier i lotteriet. Dette var ei helg der alt klaffet! Vi ruslet også en tur ned på kirkegården og satte ned blomster på grava til oldemor og oldefar. Mens vi var der kom vi over en liten hare som hadde gått seg fast i ei not som var lagt over noen høyballer. Etter litt dramatikk klarte heldigvis mamma å få den løs. Det virket i alle fall som den kom helskinnet i fra opplevelsen. Hvem vet hvor lenge det stakkars dyret hadde sittet fast.

Dessverre gikk tida altfor fort. Til neste år håper vi å kunne være flere dager. Kanskje får vi mor og far med. Martin skal forresten tilbake uansett neste år. Han skal nemlig på leirskole dit med klassen sin. Leirskolen var tidligere en militærleir, men etter at den ble nedlagt er den omgjort til overnattingssted og leirskole. På en av de idylliske øyene rett utenfor Grøta har leirskolen flere lavvoer som ungene får overnatte i mens de er der. De er utrolig heldige som får dra dit. Jeg lurer litt på om jeg skal lure meg med!

Det var nesten vemodig å dra, særlig når sola skinte på klar blå himmel og viste fram bygda som det reneste paradis. Tenk å ha hytte eller feirehus der... Det er min drøm akkurat nå. Se bilder på Flickr.