Mariann sin blogg

Documenting all the books I read in 2013 turned out to be more difficult than I thought. Suddenly time flew and I was to busy to write about the books. And some were forgotten for other, mystical reasons. Better luck in 2014, is all I can say. When going through my Kindle titles the other day, I realized that I've completely forgotten to include Julian Barnes' Levels of Life in my 2013 reading list. Julian Barnes is one of my favourite contemporary authors. There is something light and refershing about his writing. I can't quite explain it, but I find him a joy to read. This is in a way not a typical Barnes book. It has three stories, one about photography 19th century photographer Nadar), one about ballooning, love and Sarah Berhardt and one about Barnes' own grief after losing his wife. It's been a few months now since I read it, so the detailes of the stories are lost to me. What I do remember is that I liked reading it. As always, when it comes to Barnes. ...

The last book of the year was this essay collection by Siri Hustvedt, an author I like very much. Halfway through the book I was ready to pronounce this my favourite book of the year, but I changed my mind during the last part, not because it wasn't any good, but because it turned out to be more demanding than I wanted. The first part, Living, is, as the title says, about life in general. It is Hustvedts thoughts on different aspects of life. She writes in such a clear and illuminating manner, that I frequently find myself thinking 'Yes, i agree! She writes what I'm thinking too!' The second part is Thinking, and here we moves heavily into the area of neuroscience and psychology. I can follow her writings to a certain degree, but must admit that some of it was a bit boring for someone who has absolutely no background in this field. The last part, Looking, is more or less about art, about artists, paintings and our perception of art. Interesting to read, especially if ...

The winner of the Nobel Prize for Literature 2013 was Alice Munroe. This is an author who has been on my reading lists for a decade or two, but who has somehow never made it to my bedside table. Or my Kindle. Until now. Luckily for me, I've made a promise to myself to read all the Nobel prize authors. Sometimes I don't quite agree with the Nobel judges, but this year, I found the author an absolutely worthy winner. Munro is mostly known for her short story collections, and my choice fell upon Something I've been meaning to tell you , originally from 1974. The book contains 13 different stories. The strange thing is that after reading them all, I felt like I'd read a novel. Somehow it felt like all the main characters really was one person, no matter how different they all were. I think this says something about Munros strong voice as a storyteller. This particular collection has a strong sense of quietness, of longing and of melancholy, but is never sentimental. Tha...

In order to learn more about MOOCs (massive open online courses), this autumn, I've done two courses on Coursera, The history of rock, part 1 and 2, both presented by John Covach at the University of Rochester. The accompanying book, What's that sound , written by Covach, was an optional feature of the course, which otherwise consisted of video lectures and quizzes. I loved the course, just to make that clear! This little review is about the book, however, though in many ways, my views on the course also reflect my view on the book. The book is a chronological overview of the history of American rock. It takes us from the early beginnings of rock up to around 2010. I find the first part much more interesting, probably because it is easier to write well about periods more distant in time. The coverage of the 2000s is very much just a listing of bands, record companies and chart positions. Which can get a bit tedious after a while. What I don't like about the book is its ...

Why sleep? spør Siri Hustvedt i den utmerkete essaysamlingen Living, thinking, looking . Jeg skjønner forsåvidt spørsmålet hennes, men et mye mer relevant spørsmål for meg er: Hvorfor skal det være så vanskelig? Når det er så nødvendig, mener jeg. Hvorfor klarer jeg ikke å sove, selv om kroppen en trøtt som en strømpe. Hodet også, for den saks skyld. Tankene kverner rundt som i en tørketrommel på varierende hastighet og jeg roterer i senga som en grillkylling på ICA. Jeg får ikke sove. Det er ikke førjulstida som stresser meg. Jeg har alltid vært sånn. Så lenge jeg kan huske i alle fall. Det går rykter om at jeg var et vanskelig spedbarn, når det gjaldt søvn. Men det husker jeg altså ikke. Det er rett og slett tidkrevende å sovne. Om man legger seg rundt midnatt (for det prøver man jo på, helst litt før, til og med), går det gjerne en time eller to før øynene blir værende lukket. Når vekkerklokka ringer dagen etter har man fått alt for lite søvn. Noe som resulterer i at man er nød ti...

I try to read every winner of the Nobel prize for literature. The rest of the winners I leave to others. But this summer I've enjoyed reading a bestseller written by another Nobel laurate, the psychologist Daniel Kahneman, who won the prize for economics in 2002. His book, Thinking, fast and slow became incredibly popular when it was published in 2011, and is about the reserach that resulted in his winning the prize.   This is quite far from my subject area, but his book really resonated with my views. "Yes, that is exactly how it is", was my standard thought on almost every chapter. He writes well, and he writes for a non-scientific audience. You certainly don't have to be an economist or a psychologist to enjoy this book.    Much of his research is actually quite useful in my job as a librarian, working with information literacy. To simplify, one could say that his book is all about critical thinking and about using our brains. And how we all ...

My beach novel this year was Revenge wears Prada . I was looking for something very easy and light to read and simply stumbled across this sequel to The Devil wears Prada . I seem to remember that the first book wasn't too bad. I might be wrong. In this chapter of Andrea Sachs' life, (sorry, spoiler alert!) she has founded her own sucessful magazine, met the man of her dreams, gets married, has a baby. The things one tends to do with one's life in this kind of novels. There is actually quite a lot of things happening in this book, and plenty of stuff to make it exciting. The problem is that the author doesn't manage to seduce the reader one bit. It is utterly boring, and I was at times amazed that she managed to get so little out of so much. The tough and smart woman from the first book has become insecure and silly, verging on 50-Shades-Anastasia Steel-stupid. As a sequel it is truly unnesessary. The subtitle is "The Devil Returns", which makes me ...

Another person I've been following on Twitter is Charles Darwin (@cdarwin). Yes, I know. It sounds silly, but somewhere out there someone is posting Darwin quotations on Twitter on a regular basis. I am quite fascinated. (I also follow Ernest Shackleton!) For a while I thought about reading a Darwin biography, but concluded that I needed to read the real thing first. So I downloaded the 1859 classic On the Origin of Species, or The Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life to my Kindle. The book is written for a wide audience, so you don't need to be a biologist to understand him. But I must say I struggled sometimes, especially in separating genera from class from group from type from variety etc. With its more than 500 pages, I wouldn't describe it as an easy read, but still enjoyable. His enormous impact on science and biology is undisputable, and I'm quite impressed by the way he forwards his arguments and makes them as solid as possible. He writes ...

Sometimes I pick up a book for no reason at all. I just happen to read a sentence about it, or the cover looks good, or the title sounds intriguing. This novel, I picked up on Twitter. For some reason I followed the author, Robb Skidmore, on Twitter and he put out some sentences from the book which made me curious. It's a book about growing into adulthood in the 80s, and a couple of pop music references made me decide to buy the book.    Unfortunately, the book said nothing to me. It was just a written version of the seemingly endless amount of american high school/college films that keep being made. American high schools/colleges as presented on film might as well be part of a different planet if you're European.    I couldn't make myself find his story realistic at all. Nobody can be that stupid. Only in American films. We meet the slightly awkward kid, who wants to be one the cool guys, who wants a girlfriend and a career and all that. And...

Oh dear, I am now utterly behind on my book reports. What happened, I wonder. The summer happened, come to think of it. Who can write book reviews while the sun is warm and lovely outside? The came the usual busy autumn. And suddenly it's almost Christmas! So now I have to try to catch up.  One of the books - or rather book series - I read/re-read this spring/summer was Douglas Adams' classic The Hitchhikers Guide to the Galaxy. I've been bragging to myself (and others) that I read this classic while I was a young student. And I did. Partly. It turns out, I had only read the first 3 books. So in other words: It was about time that I set out to read the rest. Since it's been more than 20 years I thought I might as well read all 5.  And what a thrill it is to read these books. I'm not a classic science fiction fan, but love it when the genre is not taken too seriously. Adams writes about all sorts of unlikely events and creatures, but at the same ...

Sommeren kom plutselig i år. Den gjør gjerne det. Noen ganger kommer den mer plutselig enn andre ganger. Da står man der i undring over alt som eksploderer i grønt, et nærmest hysterisk jag etter å slå ut i blomst. Nå. Med en gang. Husker kanskje også løvetanna sommeren i fjor? Skjønner den kanskje at her må det handles kjapt. Her må hver solstråle absorberes og nytes umiddelbart før det blir fritt. Det skjer noen kortslutninger med oss mennesker også når vinteren slipper taket. Noen av oss tror sågar at man kunne vært gartner i et annet liv og følger samme oppskrift som løvetanna. Man graver frenetisk i jorda og strør ut frø som man håper vil vokse seg til store og sterke tomater, ananaser og rosmarinbusker og tenker slett ikke over at ikke alt er like velegnet for arktisk klima og krever både varme og omsorg. Ingen av delene får de her i huset, selv ikke i minidrivhuset man eplekjekt investerte i da gradestokken passerte 10 grader. Hageglede krever flere elementer. Tid (hvil...

I skrivened stund akter jeg å la valg være valg og heller snakke om noe helt annet. (Det er ikke egentlig helt irrelevant for valget, men vi kan jo late som ...) Jeg ønsker å skrive noen ord for å hylle Dyrebeskyttelsen Norge, avdeling Tromsø (DBT). De gjør et formidabelt arbeid for dyra våre - og dermed indirekte for oss mennesker. De gjør dette på fritida og uten å kreve betaling for det. De kjører hit og dit for å hjelpe dyr og de rydder plass i hjemmene sine for dyr som venter på nye eiere. De utgjør et nettverk av dyreglade som strekker seg over både geografiske, politiske og sosiale grenser.  I sommer forsvant den ene katten vår. At katten er borte en natt kan man leve med. Da det ble to netter var vi sikre på at noe var galt. Ettersom den var kastrert er ikke løpetid en faktor her. Vi leita både her og der, både dag og natt uten hell. Så la vi inn en melding på Dyrebeskyttelsens Facebook-side . Dette er egentlig et fantastisk forum for tapte og funne kjæledyr, takket vær...

Neida, jeg har overhodet ingen problemer med å velge hvilket parti jeg skal stemme på. Det er selve valgkampen jeg virkelig misliker. Leste et sted at ordet kvaler visstnok er beslektet med kvalme, så jeg finner det ytters dekkende for politiske valgkamper. Og før noen misforstår: Jeg setter stor pris på å leve i et fritt og demokratisk samfunn der folket kan velge sine styrere. Jeg synes bare det er større fokus på kamp enn akkurat valg for tida. Og jeg synes ikke at valgkampen trekker fram det beste i folk - verken hos politikere eller Folk Flest. (Dette er faktisk en av hovedgrunnene til at jeg foretrekker monarki framfor republikk - jeg orker ikke tanken på presidentvalg!) Det som bekymrer meg aller mest er den tilsynelatende mangelen på perspektiv hos folk. Og den tilsynelatende manglende evnen til å tenke framover og til å tenke på konsekvensene av de valgene man gjør. I Troms, for eksempel, synes fryktelig mange å være opptatt av veiene våre. Her om dagen var det intervju med...

Om jeg skal trekke ut en opplevelse fra Barcelona-oppholdet i sommer må det bli besøket på tapasbaren Tickets . Restauranten er meget populær og det skulle ikke forundre meg om den ganske snart hanker inn noen Michelin-stjerner. Det er absolutt nødvendig å bestille bord i god tid i forveien. Vi bestilte ca 2 måneder i forveien - takket være gode venner:) Tilsammen var vi 16 tromsøværinger, i alderen 5 til voksen, som satte osstil bords en vakker julikveld. På grunn av populariteten har de flere bordsettinger, så ikke regn med å kunne bli værende hele kvelden:) De er visstnok også strenge på at man skal møte presis til bordsettingen. Siden vi var så mange bestilte vi ikke hver våre retter, men lot i stedet restauranten plukke ut maten for oss. Det gikk supert og for hver rett som var unnagjort satt vi spente og ventet på hva neste rett ville bli. Jeg mistet etter hvert tellingen på hvor mange retter vi ble servert. Det var i alle fall svært mange. M...

San Sebastian i Nord-Spania er kjent for minst en ting: høy tetthet av Michelinstjernerestauranter! Da blir man jo fristet til å prøve. Og når man først sitter der holder det jo ikke med en eller to eller tre retter. Det blir gjerne 8. Vi klarte å få bord på to av de bestjernede spisestedene: Arzak og Akelare. Bordbestilling på forhånd er som regel nødvendig, men man kan ha flaks å få bord på dagen. Saærlig til lunsj. Arzak : Arzak ligger i et ganske anonymt utkantstrøk av San Sebastian. Vi tok taxi - det virket litt for langt å gå. Servicen var ypperlig fra start til slutt. Både Arzak himself og datteren Elena tok seg en tur i lokalet og hilste på gjestene. Kelnerne var hyggelige og oppmerksomme og det virket ikke som noe problem at vår 11-åring ikke var spesielt imponert over menyen de hadde å tilby. De fikset en enkel pastarett til forrett og biff med chips til hovedrett - uten skummelt tilbehør. Vi andre tre valgte en 8-retters tasting menu. Det hele startet med en liten oppva...

Jeg driver og maser på ungene at de må huske å skrive i feriedagbøkene sine, men glemmer selv å skrive. Så ettersom resten av familien ennå ligger og sover og vi ennå ikke har handlet inn noe mat til frokost, passer det i grunnen bra å oppsummere første etappe av årets europeiske rundreise. Årets hoved-destinasjon er Spania. Det er første gang vi ferierer her, så vi er veldig spente på om landet kan måle seg med Storbritannia og Italia. Men vi tok ikke akkurat snarveien. Første reise var Tromsø-London. Vi er utrolig glad i denne direkteruta til Norwegian og prøver derfor å bruke den så ofte vi kan. Siden flyet gikk seint onsdag kveld, valgte vi å overnatte på et av hotellene på Gatwick. Hilton ligger svært nært og var et helt ok sted å tilbringe natta. Neste reise var London - Toulouse. Toulouse er ikke en spesielt stor turistmagnet, men siden vi bodde der størstedelen av 1998 tenkte vi de ville bli kjekt å gå litt på gjengrodde stier. Denne gang reiste vi med beryktede Easy Jet. M...