Av uforutsette årsaker endte jeg opp på en one-woman-road-trip i Lofoten og Vesterålen i år. I en uke fartet jeg rundt sammen med min kjære Yaris og fant ut at jeg digget bilferie. Antakelig var det de gode minnene fra barndommens ferier som spilte inn, men når sola skinner og musikken er perfekt og man kan kjøre og stoppe akkurat når og hvor man vil skal det godt gjøres å ikke føle seg fri som fuglen. Til tross for smale veier. Men det er man jo vant til her nord. Bilferie er kanskje ikke spesielt miljøvennlig, men bedre enn fly, vil jeg tro. Brukte godt under 1000 kroner på bensin de 8 dagene jeg var på veien, så man skal ikke klage.
Dag 1: Tromsø - Svolvær
Kjøreturen tok drøyt 6 timer, inkludert fylling av bensin i Bjerkvik og matpakkepause et eller annet sted mellom Bjerkvik og Svolvær. På forhånd fryktet jeg det verste når det gjaldt trafikken, ettersom "hele Norge" visstnok var i Lofoten. Heldigvis var den verste trafikken mellom Tromsø og Bjerkvik. En del saktegående kjøretøy var det riktignok hele veien. Like mange trege personbiler som bobiler/campingvogner omtrent, og de aller fleste med norsk registreringsnummer. En del av bobilene var faktisk såpass hensynsfulle at de slapp køa forbi ved jevne mellomrom. Det gjorde ikke personbilene, som tydeligvis ikke var helt vant til å ferdes på veier smalere enn 5,5 meter.
I Svolvær sjekket jeg inn på Thon Hotel Lofoten. Svindyrt rom med fantastisk utsikt! Middag på hotellets pub, Styrhuset. Kjip plass, men ok burger. Sovnet til måsesang på full styrke, samt ivrige og høylytte turister som benyttet natta til et lite bad i Svolvær havn. Det var tross alt lørdagskveld!
 |
| Utsikt fra rommet! |
 |
| Bordpynt på Anker brygge |
Dag 2: Svolvær: Fløya
Hva gjør man så i Svolvær en alminnelig solskinnssøndag? Jo, man går på tur. Det hadde sannelig alle andre turistene i Svolvær også bestemt seg for, men det overlever man. Selv er jeg glad i å rusle på tur, men absolutt amatør, småredd for høyder og uten retningssans. Likevel satte jeg kursen for fjellet Fløya. Hadde jeg gjort såpass forarbeid at jeg hadde kastet noen blikk på dette fjellet ville jeg aldri startet. Men jeg tar av gammel vane ett skritt om gangen, og så egentlig ikke opp før jeg var halvveis. Og da ble det for teit å snu:)
 |
| Målet: Øverste del av Fløya, med Svolværgeita under! |
Det tok en knapp halvtime å gå fra hotellet til starten på ruta. Begynnelsen var veldig fin. Sherpatrapp og det hele et godt stykke oppover. Så gikk det plutselig opp for meg at jeg hadde mistet stien. Jeg vandret i egne tanker og fulgte bare etter hordene som var på samme tur som meg. Det viste seg at en liten flokk av hordene også hadde gått feil. Jeg valgte derfor å gå straka vegen over en liten dal for å komme til den rette stien. Det var en farefull ferd, med angrep av skumle dyr og et altfor langt besøk i et myrhull. Ikke før hadde jeg klart å liste meg unna to arge ryper som mente jeg forstyrret reiret deres, selv om jeg prøvde alt jeg kunne å forklare dem at jeg bare var på gjennomreise, ramlet jeg ned i et hull og sto i gjørme og myrvann opp til lårene. Kom meg opp på egen hånd, noe skjelven, og dekket av gjørme. Etter en liten kattevask - godt man hadde med nok drikkevann! - var jeg på plass på den opprinnelige stien og vandret freidig fremad.
 |
| Djevelporten |
Etter en liten stigning kom stien til en liten kø av mennesker som ventet på å risikere livet sitt ved å bli avfotografert på Djevelporten. Jeg holdt pusten og listet meg forbi så fort jeg kunne. Men først måtte jeg spørre en medturist hvor Fløya var. Først da hun pekte på nærmeste topp, med utsikt over Svolværgeita (også det en magnet for gærne fjellfolk, riktignok med klatrekompetanse), gikk det opp for meg hvor jeg hadde tenkt meg. Og at det slett ikke var min type tur som lå foran meg nå. Men opp skulle jeg - uten å se for mye verken opp eller ned. Men ikke tale om at jeg gikk helt ut på pynten for å skue ned på Svolværgeita. Og ikke tale om at jeg turte å spise matpakken min der oppe. Så jeg kom meg i sikkerhet før jeg satte meg ned i lyngen og solskinnet og nøt te og mat. Klok av skade, holdt jeg øye med merkinga og fulgte stien helt ned.
Takk og lov for gode fjellsko, sier jeg bare! Men ærlig talt, hva med å merke disse turstiene bedre? Sprekinger jogger vel opp der på daglig basis. Ta med et malingsspann neste gang, hva? Det skal forøvrig sies at ingen av stedene jeg gkk tur var spesielt godt merket for amatører som meg:)
 |
| God utsikt, men en smule for luftig for meg:) |
Utslitt og fornøyd etter dagens tur, spanderte jeg på meg en is og satte meg på torget i Svolvær. Og der traff jeg sannelig på et søskenbarn! Dvs. det var selvsagt hun som så meg:) Hallo Marinell! Small world! På kvelden inntok jeg en middelmådig middag i hotellets oppskrytte restaurant, Paleo Arctic. Dagens fangst skulle være sei, men smakte på det beste ihelkokt torsk, servert med et tilbehør som ikke passet spesielt godt. Men potetene var gode, så det var jo en trøst.
Dag 3: Hov
Med Svolvær som base har man ganske mange muligheter til å farte rundt omkring. Jeg hadde laget meg en plan over aktiviteter, men ettersom været ble så bra, valgte jeg bort gallerier og slike ting, og prioriterte anskaffelse av så mye D-vitamin som mulig. Sol og strand er en god kombinasjon, så jeg satte kursen mot Hovstranda, ca. 40 minutters kjøring fra Svolvær. Absolutt nydelig strand - og det beste av alt - nesten ingen folk! Fant til og med gratis parkeringsplass. Lykke! Etter noen timer på stranda kom jeg på at jeg egentlig ikke liker sand. Dessuten blåste det litt, så jeg vandret forbi stranda og fant meg en plass i fjæra, i le for vinden, og med litt mindre sand. Det eneste minuset med denne stranda må nok være at den ligger like ved Hov gård. Dette er en ordentlig gård, og dermed var det en del insekter der. Ikke av den stikkende sorten, men litt flere fluer enn ellers. Tror jeg. Ikke at det gjorde meg noe. Dessuten fant jeg flere håndfuller med molte som jeg spise til dessert:) Helt til det begynte å regne. Kom meg nesten til bilen før regnbygene! Ikke alle var så heldige at de hadde bil, så jeg plukket opp et par våte og kalde haikere på veien hjem:)
 |
| Ikke akkurat folksomt! |
Middagen ble inntatt på Fiskekrogen i Henningsvær, ca. 30 minutter fra Svolvær. Meget smale veier siste del! Nydelig og idyllisk fiskevær, overfylt av turister. Området rundt så ut som et fuglefjell, dekket av telt og bobiler. Nesten helt umulig å finne parkeringsplass, men satte fra meg bilen utenfor kirka. Ingen klaget på det! Nydelig mat, by the way. Særlig forretten, en falaffelsalat. Den berømte fiskesuppa, smakte litt for mye fløte. Den er nok laget for folk som egentlig ikke liker fisk, mistenker jeg.
 |
| Henningsvær |
Dag 4: Hov igjen
Tirsdagen starter lovende med strålende sol, så jeg bestemmer meg for å dra tilbake til 'stedet mitt' ved Hov, ettersom regnet avbrøt oppholdet dagen før. En hel dag med avslapning og bok og te og mat og multebærspising. Tror nesten jeg synes dette er hakket bedre enn en strand ved Middelhavet:)
 |
| Utrolig fin strand! |
Kveldens måltid ble inntatt på Børsen spiseri på Svinøya, i Svolvær. Eller Kuba, som en kollega informerer meg at lokalbefolkingen kaller øya, som er forbundet med Svolvær via en bro. Ettersom dette var en 'ordentlig' restaurant, lekte jeg skikkelig turist og bestilte En smak av Lofoten (tørrfiskmos, ishavsrøye og hval) til forrett og Tørrfisk royal til hovedrett. Begge deler helt utmerket. Men potetene smakte oppvarma. Det holder ikke for en landsens kvinne som meg, og som var potetåker i mitt forrige liv. Kjedelig dessertemeny, så den hoppet jeg over.
 |
| Torskehoder i fleng på Svinøya! Veldig fascinerende! |
Dag 5: Eggum - Undstad
Fantastisk fint vær og en utmerket dag å bruke utendørs. Igjen. Eggum ligger ca 1 times kjøring fra Svolvær og er en idyllisk liten bygd. Herfra går det en tursti langs kysten til en annen bygd, surfepardiset Undstad. Turen beskrives som lett på Ut.no, noe jeg ikke er helt enig i, og tok meg ca. 2,5 timer hver vei. Inkludert matpause. Stien starter veldig fint og passerer blant annet Markus Raetz sin fabelaktige skulptur Hode. Et hode som forandrer form ettersom hvilken side du ser det fra. Digger det!
 |
| Borga Eggum |
Sånn rundt midten av ruta, blir stien mer komplisert og bratt. Og jeg gikk selvsagt feil igjen, selv om det egentlig ikke gjorde noe siden man uansett følger kysten hele veien. Fant stien fort igjen, men når jeg mener dette ikke er en enkel tur er det fordi det var en smule bratt flere steder. Ikke noe for høydeskrekkere med andre ord. På vei hjem igjen holdt jeg stien hele veien, men det viste seg faktisk at partiet der jeg hadde gått feil egentlig var mindre skummelt enn den opprinnelige stien. Får huske det til neste gang:) Det var også her ganske lite folk. Til gjengjeld masse sauer, som var vesentlig mer fjellvante enn meg, og som observerte oss turister med tilsynlatende fullstendig likegyldighet. Fine dyr:)
 |
| Undstad åpenbarer seg! |
 |
Ingen surfere, men en håndfull badegjester! |
Siste del av stien gikk uproblematisk, og jeg nådde Undstad med alle kroppsdeler i behold og uten uhell. Som tidligere nevnt er jeg ingen fan av sand, så jeg tok kun en kort promenade langs stranda på Undstad, observerte ingen surfere, og tok fatt på tilbaketuren. På veien hadde jeg sett meg ut en fin plass å spise matpakken, så der stoppet jeg og tok en pause, sammen med noen nysgjerrige sauer:)
Etter gårdagens utskeielse på middagsfronten, ble det enkelt i dag. Vårruller på kafeen på Eggum. (Anbefales ikke!) Skulle gjerne tilbrakt mer tid på Eggum. Fint sted.
 |
| Stranda på Eggum i ettermiddagssola |
Dag 6: Svolvær - Nyksund
På tide å forlate Lofoten og sette kursen mot Vesterålen. Måtte gjøre noen endringer i de opprinnelige planene og endte derfor opp med rom uten bad på Ekspedisjonen i Nyksund. (Anbefales ikke!) Før det stoppet jeg imidlertid på Sortland for å hilse på Marinell (igjen). Alltid trivelig å si hei til slekt man ikke ser spesielt ofte!
 |
| Nyksund og omegn i panoramautgave |
lage et turistparadis av stedet. DET ER IKKE PLASS! Det er et bittelite forhenværende fiskevær der det meste er forfallent. Potensialet er stort for de med nok penger til å pusse opp noen av rønnene der (som noen allerede har gjort), men som sagt - stedet er ikke egnet for store folkemengder. Siden kvelden var ung og lovende, tok jeg med meg en termos og min kjære Kindle og ble sittene oppe i en knaus og se på havet og lese og drikke te til i 21-tida. I shorts og bikinioverdel. Just saying! Og boka, forresten: Utopia Avenue av David Mitchell. Perfekt lektyre for sånne som meg. (Så langt - ble ikke ferdig!)Dag 7: Nyksund og Myre
Altså - denne ungdomsherbergetilværelsen er ikke noe for meg. Å dele bad med andre i min alder ... Stedet hadde 2 damedusjer. Men det hjalp ikke, ettersom noen av damene var helt hysteriske og låste rommet til dusjene, selv om de bare brukte den ene. Så da kom man ikke inn, verken for å vaske hendende etter toalettbesøk, eller for å dusje. Folk er rare og ikke særlig hensynsfulle! Rommet på Ekspedisjonen var meget asketisk, men veldig myk seng ga pluss i boka. Utenfor var det et lite fuglefjell med krykkjer som holdt et infernalsk leven døgnet rundt. Ikke et sted for de sarte, med andre ord. Jeg lot meg imidlertid heller irritere av røykerne på stedets uteservering, og støyen fra fulle (og edrue) vestlendinger som aldri gikk og la seg. Men sov godt, tross alt:) Og frokosten var faktisk ganske god, og ble inntatt på brygga i nydelig sol. Mye bedre enn på Thon i Svolvær, som for øvrig var en skandale.
 |
| Nyksund sentrum! |
Siden jeg er halvt myreværing, satte jeg deretter kursen mot Myre og kirkegården der. Der vandra jeg rundt en god stund, før jeg traff en venninne som var på ferie på hjemstedet. Sammen med Anita og Dag spise jeg en aldeles utmerket fish & chips på Myre hotell. En smule overrasket over den gode maten, etter et heller kjipt overnattingsopphold der for 100 år siden:)
Dag 8: Nyksund - Langnes - Tromsø
Hurra! Det er bursdagen min! Jeg spiser frokost og kjører 5,5 timer til Langnes, heimbygda mi, der familien venter med kake og mat. Tid til bestemorbesøk sammen med Martin og Ann-Mari blir det også. Så venter drøye to timers kjøring tilbake til Tromsø og ferieturen anses som vellykket og avsluttet. Heldigvis kjørte Martin denne biten, så jeg kunne bare sitte og nyte turen.
Oppsummering:
- Det er god plass til alle i Lofoten. Unntatt i Henningsvær.
- Det er like fint i Vesterålen, og enda bedre plass. Unntatt i Nyksund. Men færre overnattingssteder og restauranter med respekt for seg selv. (Men det skjærer meg i hjertet av jeg måtte avbestille oppholdet på Kvitnes gård.)
- Gode fjellsko er et must. Særlig sånne som sitter godt på stein.
- Det var en genistrek å ta med en mini-vannkoker. Norge kan fortsatt ikke te!
- Det er supert å ha en liten bil når man er på bilferie på smale veier.
- Ta med noe å plukke molte i neste gang!
- Jeg vurderer å ta med telt neste gang. (Ikke egentlig.)
 |
| Utsikt fra Svinøya |
