Hva skal vi med et universitet i Nord-Norge?

Denne saken omhandler UiTs rapport Gjennomgang av studieporteføljen -  del 1.

Det sies at man ikke skal skrive noe som helst på nett når man er opprørt eller sint. Så derfor har jeg sovet på dette i mange dager og uker. Men nå må jeg bare få ut litt frustrasjon. For jeg kan rett og slett ikke la være. Fordi jeg er nordlending og opptatt av landsdelen min. Fordi jeg er mor og opptatt av hva slags kompetanse mine barn blir møtt med i sitt utdanningsløp. Fordi jeg er samfunnsborger og skattebetaler og er opptatt av hva slags kompetanse og hvilke verdier som skal prege landet vårt. Jeg skriver altså ikke dette fordi jeg er UiT-ansatt. Eller fordi jeg selv har vært student ved tre av fagene som Strategisk utdanningsutvalg (SUV) nå foreslår å rasere: litteraturvitenskap, kunsthistorie og arkeologi.

Den mye omtalte rapporten som foreslår å legge ned 15 studieprogrammer ved UiT har opprørt de fleste. Unntatt de som sitter trygt i båten med redningsvesten på, vil jeg tro. Det er så mange ting som er galt med denne rapporten at det nesten er vanskelig å vite hvor man skal starte. Så la oss starte med mandatet fra Universitetsstyret. Hvordan kunne SUV - som består av høyt utdannede mennesker - ta imot mandatet og utføre det til punkt og prikke, tilsynelatende med stor enighet internt? Var det ingen som tenkte at mandatet var dårlig? Var det ingen som sendte det i retur og ba om en mer meningsfylt oppgave? Var det ingen som stusset over at UiT nok en gang gyver løs på fagområder med kalkulator, uten å ta hensyn til det større bildet og UiTs samfunnsansvar? Var det ingen som reagerte da gjennomgangen var over og 8 av de 15 studieprogrammene som foreslås nedlagt viste seg å tilhøre den lille vitenskapsdisiplinen Humaniora? Var det ingen som nektet å delta i denne destruktive prosessen? Hvordan kunne medlemmene i SUV gå med på å sette navnet sitt på en slik rapport? Jeg er ganske sikker på at jeg ikke ville gjort det. Spørsmålene er mange! (SUV er forøvrig et forum som operer nærmest bak lukkede dører, ettersom ingen saksliste blir offentliggjort, heller ingen referater fra møtene. Bortsett fra et lite oppdatert årshjul (siste punkt gjelder juni 2016) er det altså noe uklart hva slags saker de vanligvis behandler og om de i det hele tatt burde vært gitt denne oppgaven.)

Mandatet har blant annet følgende formulering: "SUV skal, med utgangspunkt i tilgjengelige data, først og fremst rette fokus mot studietilbud hvor det er indikasjoner på svak studiekvalitet, og/eller svak rekruttering ..."
SUV skal altså identifisere studietilbud med:
a) svak studiekvalitet
eller
b) svak rekruttering
eller
c) Svak rekruttering OG svak studiekvalitet

Litt av et oppdrag!

Det virker imidlertid som om antall studenter likevel har vært det førende kriteriet når SUV har gjennomgått studieporteføljen ved UiT. Det er i alle fall påfallende at de fleste fagene som foreslås nedlagt er små fag innen humaniora. På ingen måte blir vi på en tilstrekkelig måte fortalt hvorfor et lite studiemiljø fører til lav studiekvalitet. Strykeprosent kan det ikke dreie seg om, for den er minst like stor på en rekke andre utdanninger, både innen medisin, økonomi og lærerutdanninger, bare at her er antall studenter tilsynelatende "bærekraftig".

Frafall trekkes gjennomgående fram i hele rapporten, men som svært mange andre oppegående mennesker har gjort oss oppmerksom på betyr ikke frafall nødvendigvis at studiekvaliteten var dårlig. Det betyr ikke engang at studenten har sluttet å studere. Det kan være at han/hun har fortsatt på et annet program. Og for å si det sånn, ingen steder er vel frafallet større enn på ph.d.-nivå, så jeg tør ikke engang tenke på hva som skjer om samme behandling rettes mot disse utdanningene!

Det aller største problemet med rapporten er at mandatet ikke ber SUV om å sette UiTs utdanninger inn i et videre samfunnsperspektiv. En kommentar om befolkningsgrunnlaget i Nord-Norge kunne i det minste kommet fram i en liten fotnote, bare for å gjøre leseren oppmerksom på at utvalget er klar over hvor vi bor. Jeg er helt enig i at vi i  Nord-Norge ikke trenger haugevis av filosofer, kunstvitere eller arkeologer. Men jeg er sterkt uenig i at vi ikke trenger NOEN! Vi trenger absolutt noen som kan ivareta den nordnorske prehistorien og den nordnorske kunsten. Det er nemlig ingen andre i verden som kommer til å gjøre det. Derfor gjør det ingenting om UiT "bare" uteksaminerer tre arkeologer per år. For eksempel!

Når det gjelder språkutdanningene er jeg, om mulig, enda mer sjokkert over utvalgets manglende evne til langsiktig tenking. De har antakelig ikke barn i skolealder. Hadde de hatt det, ville de kjent til mangelen på kvalifiserte språklærere i ungdoms- og videregående skoler i landsdelen. Omtrent samtidig med forrige økserapport kom det for eksempel en e-post fra min sønns skole med en beklagelse over den store utskiftningen av språklærere. Årsaken var selvsagt at det var vanskelig å skaffe språklærere. Det blir ikke flere kvalifiserte språklærere av å legge ned studietilbudene ved UiT. Den sesongbetonte manglende interessen for språkfag er ikke bare noe som gjelder Tromsø. Vi ser det over hele landet. Det er noe naivt å tro at det blir enkelt å rekruttere språklærere fra resten av landet. Så kan man selvsagt mene at nordnorske skoleelever ikke trenger å lære seg fransk eller tysk, men nå er det engang sånn at i dagens ungdomsskole skal alle elever faktisk ha to fremmedspråk. Når språklærerens kompetanse bare er litt høyere enn elevens, blir det vanskelig med god undervisning, og det hjelper nok heller ikke på rekrutteringen til språkstudier at skoleelever har dårlig erfaring med egne språklærere.

Hele rapporten er forøvrig merkelig preget av en kalkulatorånd man forbinder med en svunnen jappetid. Likevel er ikke økonomi et fremtredende argument i saken. Det er lite som tyder på at mange stillinger kommer til å gå med i denne halshuggingen av studietilbud. Man ender altså opp med like mye utgifter og et dårligere studietilbud, med fare for enda lavere studentrekruttering. En skikkelig vinn-vinn-situasjon, eller? SUV er til og med så dristige at de, i samme ånd som de foreslår å legge ned et studieprogram, også foreslår at det samme studieprogrammet skal gjenoppstå i ny og forbedret drakt. Gitt at nokså få vil miste jobben, betyr dette altså at man oppretter et nytt studieprogram med de samme folkene. Som om det borger for bedre studiekvalitet og økt rekruttering? Hva med å sette inn ressurser på å hjelpe de studieprogrammene som sliter med å komme seg på fote igjen? Hva med å sette inn rekrutteringstiltak på språksida, slik man har gjort i massevis av år på realfagene?

Hele prosessen minner litt om når skolelever (og umodne voksne) diskuterer målformene i norsk: Elever får dårligere karakter i sidemål enn i hovedmål. Løsning: La oss fjerne sidemålet, så slipper vi problemet! La oss fjerne de klassiske fagene fra UiT, så slipper vi å bekymre oss for hvordan vi skal øke rekrutteringen!
 
Det kan alstå virke som om UiT nok en gang setter tils side kritisk tenkning og samfunnsansvar og kunnskap om verdigrunnlaget UiT er bygget på, på bekostning av humaniora i særdeleshet, men også en rekke andre klassiske universitetsfag. Skal vi bare holde på med det som er populært for øyeblikket? Skal vi kanskje legge om fagtilbudet slik at ungdom i landsdelen heller kan utdanne seg til coacher, personlige trenere, medievitere, kjendiser, direktører, gründere og hva nå ellers som måtte utgjøre yrkesdrømmen til den yngre garde. Eller er vårt ansvar ved UiT å bygge en solid grunnmur av kunnskap og kompetanse i landsdelen, slik at når ungdommen går ut og faktisk blir gründere, så vet de hva de gjør! Og slik at noen også får mulighet til å studere det de er aller mest lidenskapelig opptatt av, enten det nå er fransk litteratur eller matematikk.

Jeg setter min lit til at Universitetsstyret har fått med seg alle de gode innspillene og høringsuttalelsene som er kommet den siste tida, og rett og slett foretar fornuftige beslutninger basert på andre kriterier enn «bærekraft» og «frafall».