Search This Blog

Wednesday 30 June 2010

St. Ives/Carbis Bay


For et herlig hotell! Vanligvis betyr familierom et vanlig rom med to ekstrasenger stuet inn. På Boskerris Hotel har familierommet et eget lite rom til ungene, komplett med køyesenger, TV og DVD-spiller! Her er lyst og luftig og like ved ligger det en aldeles nydelig sandstrand. Med god plass! Helt klart den fineste stranda i området! Det føles rett og slett som i syden, bare med bedre mat og høfligere mennesker! En anglofil sjel som meg har ikke godt av dette :-)


Carbis Bay ligger litt utenfor St Ives, ca. 20-30 minutters fottur, eller 5 minutter med toget. Her er det stille og rolig og på solfylte dager har man absolutt ikke behov for å være noe annet sted i verden. Vi er imidlertid i England, så et par dager med regn må man jo regne med! Den første regndagen benyttet vi til å besøke Tate St Ives, et lite mini-galleri med kjente og mindre kjente kunstverk. Ungene var særdeles fornøyd med at det var såpass lite - akkurat passe til at man ikke rakk å bli sliten og lei! Den andre dagen med lett duskregn besøkte vi The Barbara Hepworth Museum. Også dette et lite museum med en liten hage der forholdsvis mange skulpturer har fått plass. Vi koste oss og fikk en egen liten omvisning av den hyggelige guiden som var der. Denne delen av Cornwall er forøvrig full av nydelige strender, så mulighetene for utflukter er store. Avstandene er også små - i nordnorsk målestokk, så for oss var det bare en svipptur å kjøre til Land's End, Englands vestligste punkt. Her blåste det friskt, og hele stedet var en smule tacky/billig synes vi. Ikke helt vår stil. Vi drakk te og tok bilder og kjørte videre til Porthcurno beach, en annen nydelig strand.

Oppholdet vårt her i Carbis Bay ble ellers preget av utrolig mye god mat, og særlig mye god fiskemat. Hotellet hadde en utmerket frokost, og små detaljer som å helle pasjonsfrukt (en av mine favorittsmaker) over den ferske frukten falt særlig i smak hos meg. Vi spiste på hotellets restaurant et par ganger, og maten her var nydelig. Vår store favoritt ble imidlertid Porthminster Cafe på en av strendene i St Ives. Maten var fabelaktig og desserten direkte himmelsk! Så fornøyd var vi at vi dro dit to ganger i løpet av 5 dager! Desserten min (som jeg spiste begge gangene) besto av kanelmarengs, cinder toffee, karamellisert banan, glaserte pisasjenøtter og en slags karamellis. Sukk! Vidunderlig! Fryktelig sørgelig å måtte dra videre! Vårt neste mål er Englands sydligste punkt, The Lizard, en halvøy sørøst for Penzance.

Tuesday 29 June 2010

Tintagel


Fra semi-urbane og siviliserte Bath var overgangen stor til Tintagel, en liten landsby ute i havgapet nord i Cornwall. Det var egentlig helt tilfeldig at vi havnet her. Vi studerte kartet mellom Bath og St. Ives og landet på et par alternativer. Tintagel viste seg å bli et lykkelig valg. Av en eller annen grunn har jeg begynt å sette mer og mer pris på steder som dette, der mulighetene for shopping og andre kulturelle opplevelser er minimale. I alle fall når sola skinner og man kan tusle rundt i öppna landskap og studere en og annen ku, en håndful puber og bølger som slår mot bratte klipper jeg ikke helt tør å bevege meg ut på.

Tintagel har en hoveattraksjon: Kong Arthur. Man prøver å innbille turister og resten av verden at det var akkurat her at sagnkongen hadde slottet sitt. Her er det Arthur og Merlin og Camelot hvor du enn snur deg. Vår utmerkede gjestehus het Avalon, også det navnet hentet fra Arthurlegendene. Av en eller annen grunn så vi også flust med 'alternative greier' her - tarot, krystaller og magiske dingser i fleng. Ikke min kopp te, men ingen grunn til å holde seg borte fra Tintagel!

Vi er glade i gamle ruiner, og tilbrakte noen timer med å rusle rundt på restene av Tintagel Castle (som kunne vært Arthurs slott). Absolutt verdt et besøk, om du er i nærheten. Særlig i solskinn. I tillegg besøkte vi selvsagt Merlin's cave, som bare er tilgjengelig ved lavvann.

Like ved Tintagel ligger Trebarwith Strand, og her finnes det, selvsagt, en fantastisk sandstrand. Problemet er at den bare kan nytes ved lavvann. Tidevannet hører ikke på verken bønner eller bestikkelser og jager deg hjem akkurat når du gjerne skulle blitt litt lenger. Heldigvis hadde vi sjekket tidevannstabellen og rakk noen deilige timer på stranda. Ungene kastet seg ut i Atlanterhavet uten å blunke og koste seg med skikkelig svære bølger. Selv holdt jeg trygg avstand fra det iskalde vannet og inntok et bedre måltid bestående av en porsjon chips og en kopp te og leste videre i boka jeg hadde med meg:-)

Tintagel er ikke et kulinarisk senter. Men du kan leve lenge på fudge og iskrem her! I tillegg finnes det en god håndfull puber og et par restauranter. The Olive Garden var nærmeste nabo til gjestehuset vårt, og fikk godkjent karakter. The Cornishman Inn scoret på fin lekeplass for ungene, med hester å se på, og katt, kaniner og perlehøns i hagen. (Ungene var litt bekymret andre dagen vi var der, ettersom 2 av perlehønene manglet, og jeg hadde spist perlehøne (guinnea fowl) til middag et annet sted et par dager i forveien ... ) Eieren av puben var forøvrig halvt norsk, ble vi fortalt. Så det så.

Tintagel er et sted for sjelefred og harmoni og fotturer langs klippene i all slags vær. Og gjestehuset vårt var virkelig rent og pent og trivelig med hyggelige eiere og god frokost. Her skulle vi gjerne blitt noen dager til. Neste stopp er Carbis Bay, like ved St Ives.

Bath


Hva pakker man for 2 ukers bilferie i England? Ganske mye, kan jeg fortelle deg. Her må man tenke all slags vær og føre (kanskje unntatt snø), og haugen som skal presses ned i kofferten blir dermed altfor stor! For ordens skyld lot jeg både regntøy og solbriller bli igjen hjemme. Slikt får man alltids kjøpt om det skulle bli krise. Da vi landet på Gatwick slo varmen mot oss som en vegg og det viste seg at det faktisk var sommer i England! Solbriller ble sporenstreks innkjøpt!

Etter laaang ventetid hos Avis fikk vi endelig tildelt leiebilen og suste mot Somerset og Bath. Til tross for mine utallige besøk i England tidligere har jeg aldri besøkt noen steder sør i landet. Sannelig på tide å gjøre noe nytt og annerledes med andre ord. Årets ferie ble derfor lagt til Cornwall. For å unngå for lange kjøreperioder stoppet vi et par dager i Bath først. Og med sol og 25 grader fikk ferien vår en perfekt start.

Mest av alt forbinder jeg Bath med Jane Austen. Hun bodde her i en håndfull år som verken var produktive eller spesielt lykkelige i følge ekspertene, men som ga inspirasjon til flere av hennes romaner. Bath er i dag en trivelig liten by, full av søyler og tempelfronter og andre tegn på inspirasjon fra klassisk arkitektur, det meste bygget på 1700- og 1800-tallet. (Men byen er altså ikke like sjarmerende som York, om noen lurte!)

I deilig sol og varme tok vi aller først en guidet busstur. En utmerket måte å få oversikt over byen på. Jane Austen-senteret var også et must. Et lite museum viet til Austen og særlig hennes tilknytning til Bath. Jeg var ikke egentlig kjempeimponert over museumet, heller ikke over The Regency Tea Rooms. The Roman Baths Museum derimot var vel verdt pengene. Her var det mye å se og lære, og hadde det ikke vært så strålende godt vær ute, kunne vi fort ha brukt noen timer ekstra her. Og ja, vi smakte på kildevannet! Og nei, det smakte ikke godt!

Mat!
Vi benyttet sjansen til å besøke Jamie Olivers restaurant i byen, Jamie's Italian. Navnet hans er nok et trekkplaster i seg selv, og det var nokså fullt den kvelden vi var der. Men både maten og servicen var utmerket, og hadde vi blitt en tredje natt i byen ville vi vurdert å gå tilbake dit! Nyyydelig ravioli. Og rask servering. Ikke noe dill dall der i gården.

Den andre restauranten vi besøkte, The Moon and Sixpence, led nok litt under å bli sammenlignet med Jamie's. Her gikk det en time fra vi kom til forretten ble servert. Og maten var bare ok, og ga oss ikke lyst til å dra tilbake.

Hotell:
Etter å ha tilbragt timesvis på nett for å lete etter hoteller og B&Bs til denne ferien, er det alltid spennende å se om valgene man har gjort lever opp til forventningene. One Three Nine viste seg å være et fabelaktig lite hotell, ca 10 minutters gange fra sentrum. Få rom, personlig service og nydelig frokost, med mye frisk frukt og bær, i tillegg til den tradisjonelle engelske med egg, bacon, pølser og toast. Rommet vårt var lyst og luftig (riktignok med teppegulv) og hadde fint plass til oss alle 4. Ungene var særlig begeistret for boblebadet!

Etter to netter i Bath satte vi kursen videre sørvestover, med Tintagel som neste stopp. Rapport derfra følger. (Om jeg ikke henfaller til latskap og slaraffenliv i stedet!)