Musikkåret 2023

Det er slitsomme dager! For som vanlig har jeg slurvet med hjemmeleksa og tatt lite med notater hele året. Så når jeg nå skal høre gjennom og sortere de ca. 75 album som har versert på spillelista mi for 2023 får jeg det travelt. I tillegg har vi jo alle enkeltsangene som bare ble utgitt på singel. Og de kvalifiserer ikke til topp 20-lista, bare til en reste-liste! Og musikksmaken svinger som kjent med dagsformen, så den plata som lå som nummer to i går kan plutselig rase helt ut av lista i dag. Anyway - har til slutt klart å bli enig med meg selv om hvilke 20 (21) album som klamrer seg til toppen. Ikke et spesielt strålende musikkår, spør du meg. Mye småpent, mange enkeltspor av høy kvalitet, men også mye kjedelig og anemisk. Det kan selvsagt skyldes at jeg mer enn tidligere har lent meg på anbefalingene fra Spotify og mindre fra f.eks. BBC 6 Music. Og da blir det jo mye av det samme. Det skjønner selv jeg! Uten at jeg har gjort så mye med det. Kanskje jeg skjerper meg i 2024! 

Egentlig likner lista litt på fjorårets liste. Mange gamle helter som halter videre, og en håndfull nye bekjentskaper. Har ikke egentlig klart å rangere platene i år, så rekkefølgen er mer eller mindre tilfeldig, men med de minst kjedelige øverst. Sånn cirka.

1. Liela Moss: Internal working model

Britisk dame, også kjent som The Duke Spirit, som kom ut med en ypperlig plate for omtrent et år siden. Den var en av de første nye platene jeg hørte på i 2023, og holdt seg på topp gjennom hele året!

2. Death and Vanilla: Flicker

Semi-psykedelisk pop fra Sverige. Sjarmerende. Men tåler ikke for mange avspillinger før man blir lei.

3. Noel Gallagher's High Flying Birds: Council skies

Skjønner ikke hvordan han klarer å snekre sammen så helstøpte poplåter som han gjør, men det klarer han altså på mystisk vis. Han stjeler riktignok som en ravn fra både fortid og nåtid, så mange av sangene høres kjent ut allerede ved første ørekast, men det funker!

4. Slowdive: Everything is alive

Slowdive i et noe mer poppete modus enn tidligere. Tror jeg. Fint er det i alle fall. Shoegaze er alltid bra!

5. Depeche Mode: Memento Mori

Ikke deres beste øyeblikk, men Gahan har fortsatt en gjennomtrengende fabelaktig stemme, så man kan ikke la være å like dette typisk melankolske 80-talls elektronika-albumet. Vil tro noe av albumet er preget av Fletchers død i 2022. 

6. Gaz Coombes: Turn the car around

Tidligere vokalist i Supergrass og nok en britisk låtsnekrer av rang. Det må være noe i drikkevannet der borte. Også de 2 forrige albumene hans fant en plass på mine årsoppsummeringer.

7. Half Moon Run: Salt

Dette kanadiske bandet har en tendens til å gi ut plater med en håndfull knakende gode poplåter, gjerne kamuflert blant helt middels, anonym musikk. Men denne gangen kom de med på lista. Funker bra, så langt!

8. Ibadet Ramadani: Ibadet Ramadani

Det aller nyeste bekjentskapet i år. Tysk amerikanapopdame jeg aldri har hørt om før. I den grad jeg har vært hekta på enkeltlåter i år er hennes "Forest" en av disse. En perle av en sang. Dessverre holder ikke hele plata like høy standard, men jeg kommer definitivt til å følge med framover.

9. Resa Saffa Park: Madness. Let me in.

Eneste norske på lista i år, takket være singelen "Heavy". Madness er riktignok en EP, så skulle vært diskvalifisert, men vi får si den kom inn på Norge-kvota! :)

10. Shana Cleveland: Manzanita

Et skikkelig cowboy-navn, men plata er slett ikke ille. Mer pop enn country i alle fall. Og så har hun jo en sang om menneskets verste oppfinnelse, "Mayonnaise". (Riktignok inspirert av en bok, men dog ...)

11. The Veils: ... And out of the void came love

En type pop/rock som sniker seg innpå deg. Ganske inspirert av Nick Cave og co. Passelig mørkt med et lite gotisk dryss på toppen.

12. Wildes: Other words fail me

Melodiøs pop i samme landskap som for eksempel London Grammar. 

13. Baby Cool: Earthling on the road to self love 

Dream-pop havner ofte på lista mi, og selv om Baby Cool har gått litt inn og ut av årets liste kom de med til slutt. Kan bli litt blodfattig i lengden.

14. The Church: The Hypnogogue

Hva kan man si? Gamle helter rir igjen! Intet nytt fra denne gjengen, men det er jo bare så deilig trygt og gjenkjennbart! 

15. Daughter: Stereo mind game

Daughter er en artist jeg har fulgt gjennom flere år, og jeg liker som regel det hun lager. Synes høydepunktene mangler til dels, men noen fine øyeblikk innimellom.

16. Nation of Language: Strange disciple

Nesten i samme kategori som The Church. Herlig 80-tallsmusikk. Bare at dette bandet ble dannet i 2016! Men det skal vi jo ikke bruke mot dem!

17. Romy: Mid air

Ikke helt The XX, men nesten like bra. Det slo meg at lista mi var litt fattig på elektronika, så dermed passet denne bra.

18. Unknown Mortal Orchestra: V

Litt småpsykedelisk pop fra New Zealand. Ganske fint, faktisk.

19. Unloved: Polychrome

Det eneste sære på lista mi. Jeg har en forkjærlighet for Unloved, selv om de beveger seg litt utenfor standardpopens grenser. Alt høres i grunnen ut som musikk til en Tarantino-film!

20. The National: First two pages of Frankenstein/Laugh track

Jeg elsker stemmen til Matt Berninger, men dessverre kaster han den bort på nokså kjedelige sanger. I 2023 ga The National ut to album av en eller annen grunn. Om de hadde plukket det beste fra begge ville de fått til en strålende plate, i stedet for to middelmådige. (Litt som Røyksopp i fjor!) Til gjengeld laget de sin aller beste sang noensinne, "Tropic morning news", så da er de i grunnen tilgitt. 

Lista på Spotify

Lang liste (3 spor fra hver plate)

Men hva med alle de som ikke kom seg inn i varmen? De må nesten øve seg på å snekre bedre poplåter og prøve på nytt. Men mye bra på restelista, så det kan jo love godt. Her er de som ikke kom seg videre - i tilfeldig, men alfabetisk rekkefølge:

Alice Phoebe Lou, Alison Goldfrapp , Always Centered at Night, Andy Shauf, Anna Ternheim, Archive, Ary, Ash, Astrid S, Aurora, Automat, The Bedpans, Belle and Sebastian, Ben Harper, Blonde Redhead, Bob Vylan, Bobmbay Bicycle Club, Camille, Caroline Rose, Conchur White, Dark Horses, Death Valley Girls, Ea Othilde, Ellie Goulding, Emilia Torrini, Emilie Nicolas, Eric Cantona, Feist, Fever Ray, Forever Pavot, Fran Lobo, Future Utopia, Ghostwoman, Glüme, Grian Chatten, Hania Rani, Iraina Mancini, Isak, James Blake, Jessie Ware, Jesus and Mary Chain, Jonathan Bree, Juni Habel, Kae Tempest, Kautkaili, Lana Del Rey, Laura Groves, Little Dragon, Marika Hackman, Metric, Miles Kane, Moln, Moyka, Nabihah Iqbal, New German Cinema, Night Beats, Nils Bech/Bjørn Eidsvåg, Noah Yorke, Nouvelle Vague, Of All Things, Protomartyr, Roisin Murphy, The Sacophones, Sans Merit, Say Lou Lou, Speakers Corner Quartet, Stein Torleif Bjella, Susanne Sundfør, Teleman, Temples, Tennis, The Greg Foat Group, The Other End, This Is the Kit, Vitalic, Weval, Young Fathers

Hva var galt med disse, spør du kanskje? Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å høre nok på mange av disse. Og så er det jo selvsagt flere her som ikke er helt min type musikk. Eller artister som bare har gitt ut en singel eller to i 2023. Anyway - det beste av restlista har jeg samlet i en egen spilleliste! Her er faktisk mye gull!

 

Kajakktur til Meløyvær!

Jeg har endelig funnet en utendørsaktivitet jeg liker. (Bortsett fra bærplukking, da!) Det tok meg bare 53 år. I fjor var jeg så heldig å bli introdusert for kajakkpadling. Det var kjærlighet ved første plask. Jeg elsker duften av salt sjø, synet av havet (uten for store bølger) og alt man muligens kan observere i og på vann. Jeg elsker å høre lyden av sjøen. Jeg elsker å la kajakken gli sakte gjennom vannet og bare nyte opplevelsen. Det er like meditativt som å plukke blåbær. Får bare litt mindre vondt i ryggen! (Og nei, jeg er ikke sånn new age-dame som driver og mediterer!)  Hadde ikke disse kajakkene vært så forbaska tunge skulle jeg ha padla rundt hele sommeren - helt alene. (Men det er visstnok ikke så lurt, så like greit at jeg ikke greier å sjøsettte en kajakk på egen hånd!) Det fine med kajakkpadling er forøvrig også at det passer min dårlige kondis og mine slitne kne utmerket!

Etter flere turer i fjor var jeg i år klar til å ta våttkort - som man trenger for å leie kajakk hos Tromsø Havpadleklubb, og som selvsagt er kjekt å ha rent generelt når man ferdes i kajakk. (Kurset består i å lære å redde seg selv og andre, og det er jo lurt, selv om man ikke planlegger å velte!)

I år fikk jeg være med på en padletur i området nord for Bjarkøy. Et fantastisk padleområde med haugevis av øyer og holmer, alle med minst en kritthvit sandstrand å gå i land på. Om man liker slikt da. (Har et ambivalent forhold til sand - det kan bli for mye av det gode. Men veldig kjekt når man padler.)

Vi kjørte fra Tromsø til Leirvåg, nord på Bjarkøy. (Inkludert kort fergetur fra Stornes (litt utenfor Harstad) til Bjørnerå (på Grytøya). Det tok tilsammen rundt 5-6 timer. Vi lot bil med tilhenger stå på Leirvåg camping (mot et lite beløp), og fikk satt ut kajakkene med kurs mot en fin strand å slå leir på. 

Padling i gråvær går også bra!

I min barndom ble somrene tilbrakt på Grøtavær på Grytøya. Her var det paradisiske tilstander, men ikke nødvendigvis strålende solskinn. Tvert imot, jeg har mange minner (gode!) om lavt skydekke og havtåke. Og det første som møtte oss da vi nærmet oss Bjørnerå var havtåka som kom veltende ned over fjellene. Selv en amatørpadler som meg skjønner at tåke er dårlig padlevær. Vi la likevel i vei mot Bjarkøy og håpet på bedre himmel der. Etter noen samtaler med lokalkjente ble vi overbevist om at padling var trygt, og vi la i vei. (Det viste seg å gå helt fint, selv om sola var godt pakket inn.)

Takket være meget hyggelig lokalbefolking på Helløya (som til og med inviterte på pizza!) fant vi en finfin leiplass med tilgang til både vann og utedo nokså nært. (NB. Selv om allemannsretten gir deg lov til å campe hvor som helst i utmark, bare man holder seg minst 150 meter fra nærmeste hus/hytte, er det greit å forhøre seg litt om det er greit før man tar seg til rette.) 

Stranda "vår"!

Vi starta dag 2 forsiktig med å gjøre oss litt kjent i nærmeste farvann. Lunsj ble inntatt på en liten holme, og plutselig fant vi ut at vi skulle padle nærmere en av naboøyene, Krøttøya. Og før vi visste ordet av det, hadde vi padla rundt øya. Dvs. vi måtte ta en liten vurdering halvveis, ettersom bølgene på et parti var noe større enn vi likte. Men den lille passasjen med bølger gikk helt fint, og snart padla vi hjem i fint padlevær.

Dag 2. Strava-bilde fra Marianne S. Eriksen. 

Vakker solned(opp)gang

 

På vei til Ramsalt-puben!

Tredje dag åpenbarte seg i strålende sol, og denne gangen gikk turen helt ut til Meløyvær. Med motvind tok det 2 timer. (Turen hjem, i medvind, tok bare halvparten så lang tid!) Som alle øyene her ute er det kilovis med idyll overalt. Meløyvær er forbundet med Krøttøya med en bro, og det går faktisk en liten bilvei der. (Hvordan de får fraktet biler dit er et annet spørsmål.) På Meløyvær har de til og med en koselig pub som glimter til med konserter og annen underholdning i sommermånedene. (Dagen etter skulle det være konsert med countrymusikk, men det slapp vi heldigvis å overvære!) Ramsalt pub stilte opp med super service, og vi inntok matpakken på kaia utenfor puben! NB. Følg litt med på flo og fjære om du padler langs vestsiden av Krøttøya, like før Meløyvær, så slipper du å måtte leie kajakken gjennom litt for grunt farvann! 😁

Dag 3. Strava-bilde fra Marianne S. Eriksen

Fjerde dag ankom og vi satte kursen hjemover. Teltleiren ble pakket ned og forhåpentligvis var der ingen spor etter oss, annet enn noen gresstuster som sto med bøyd hode etter å ha vært overfalt av teltene våre noen dager. På vei hjem tok vi en liten avstikker inn i Sundsvollsundet, visstnok hjemstedet til den største krykkekolonien i Troms. Er ikke dreven nok til å si noe om bestanden, men i følge media (NRK) ser det ikke lovende ut. 

Hav og fjell og sandstrand! Typisk for hele området!

 

 

 

 

 

 

 

Tilsammen padla vi ca. 3 mil disse dagene. Litt vind og gråvær innimellom, men fine temperaturer og fabelaktige padleopplevelser blant sanstrender, ørn og utsikt mot Senja og Andøya. Er jeg så blitt et friluftsmenneske på mine eldre dager? Nei, ikke mer enn jeg alltid har vært. For selv om jeg elsker å dingle på kafe i timesvis, gå på kino og på musikkfestivaler, og er generelt glad i komfort, er jeg vokst opp med teltferier, primus og litt for tynne liggeunderlag. Og det har sin sjarm fortsatt, synes jeg. Jeg har imidlertid et stykke å gå på utstyrsfronten, skjønner jeg. Blant annet med å skaffe meg utstyr som kan pakkes sammen til noe som er så smått at man får det på innerlomma. Omtrent. Det måtte for eksempel mye overtalelse til før soveposen min gikk med på å klatre ned i et av oppbevaringsrommene i kajakken! 

 

Var det ingen skjær i sjøen (pun intended!), spør du kanskje? Kan 6 mennesker leve i harmoni med seg selv og naturen i hele 4 dager? Ja, omtrent! Reisefølget mitt (som alle var turvante, sosiale og hyggelige folk) gjorde turen til en drøm, med gode råd, trivelig selskap og litt mer avanserte måltider enn det jeg hadde trodd. (Altså ingen betasuppe og posemos!) Det eneste jeg savnet dypt og inderlig var å vaske håret. Jeg er nemlig ikke blant de som bader utenfor Norges vakre kyst! Det får da være grenser for selvpining! (Halvparten av padlegjengen kasta seg imidlertid ut i ishavet, og overlevde.)

Veien til utedoen gikk gjennom denne mjødurthimmelen! 

 

Jeg er fortsatt heldfrelst og entusiastisk kajakkamatør. Kommer nok ikke til å kjøpe kajakk med en gang (tror ikke min lille Yaris klarer å frakte en kajakk!), men kanskje en gang i framtiden. Fram til da, synes det tilbudet til Havpadleklubben er strålende. Nå skal jeg gjøre litt research på miniatyr-turutstyr, slik at julegavelista mi kanskje for en gangs skyld får litt innhold! Dessuten skal jeg utforske det ukjente universet til tørrshampoens mirakler!

Natt på Helløya!