A-ha, Band of Horses, Bel Canto i originalbesetning (burde kanskje skrive Bel Kanto!), Prodigy - en festival som lokker med så gode navn kan man ikke utebli fra, om man kaller seg musikkinteressert. (Og bor i Tromsøområdet.) Årests Døgnvill-program er vel bortimot det beste jeg noensinne har opplevd på en festival i Tromsø. Og alle mine favoritter infridde til gangs. Etter at fredagen var over var jeg sikker på at A-ha kom til å bli høydepunktet, men så kom Bel Canto med sitt modige og tilbaketrukne sett og med Anneli Drecker bedre enn noensinne. To helt forskjellige konserter, og begge to av meget høy kvalitet. Har nok et nærmere forhold til Bel Canto enn til A-ha, men stortrivdes på begge konsertene.
Hele festivalen ble avrundet med The Prodigy, et band jeg har fulgt siden Experience kom 1992. (OK - tror ikke jeg oppdaga dem før i 1993 ...). Kan huske at jeg som lærer på Lakesvåg videregående i 1995 prøvde å tvinge elevene mine til å høre på bandet, men de syntes nok bare jeg var rar :-) Anyway - konserten lørdag ble festivalens høyeste og morsomste og hadde desidert mest trøkk! Strålende festivalmusikk, rett og slett. Er imidlertid litt skuffa over at publikum har såpass liten festvalkondis at de ikke holdt ut til bandet var ferdig.
I tillegg fikk jeg med meg et trivelig Band of Horses, som jeg rett og slett synes var bedre live enn på CD - noe jeg faktisk ikke hadde forventet. I tillegg ble både Skambankt, Joddski og Cyaneed hyggelige overraskelser. Cyaneed serverte heftig og begeistret musikk, med nyanser av gammel B-52's og popinspirert punk.
MEN
Ser man bort fra godt musikalsk program (som jo strengt tatt er det viktigste) er det mye som gjenstår før Døgnvill får toppscore hos meg. For eksempel:
1. BLI KVITT UNGENE!
Nei - foreldre vet tydeligvis ikke verken sitt eget eller barnas beste. Ha gjerne et formiddagsprogram for barn, men slipp dem ikke inn på kvelden. Og med barn, mener jeg de aller yngste. Tenåringene må gjerne være der for min del, selv om det var ganske mye ungdomsfyll i år. Men når 5 åringer går forskremt rundt og holder seg for ørene blir jeg skeptisk og får lyst til å tilkalle barnevernet. Og når overstadig berusede foreldre prøver å få 8-åringen sin til å danse til Prodigy blir jeg bare uvel. Det er ikke en menneskerett å gå på konsert. Og får man ikke barenvakt, så får man gå glipp av noen konserter de årene barna er små. For kom ikke her og si at det er ungene som har mast seg med på kosert med band og artister som hadde sin storhetstid lenge før de ble født. Wow nå høres jeg fryktelig moralsk og konservativ ut, men sånn er det bare :-)
2. Køene var altfor lange og merkelig organisert. Eller kanskje ikke organisert i det hele tatt. Fredag var det umulig å skaffe seg mat og drikke rett og slett. Køene var tilsynelatende evige og preget av typisk norsk saueflokk der de sterkeste ble servert først. Køene ved inngangen var også merkelig seine, der det så ut som det gikk mye raskere for de som ikke hadde skaffet seg festivalarmbånd på forhånd. Og "køen" på vei ut etter siste konsert var direkte småskummel. Tusenvis av mennesker tett i tett ned en smal vei med høye gjerder rundt. Det minste tilløp til panikk kunne fort ført til skader på både store og små. (Særlig de små!)
3. Er egentlig Valhall så godt egnet for så store menneskemengder? Føler meg litt som en industrikylling i bur. Ønsker meg et område med plass til frittående kyllinger!
4. Jeg ønsker å kunne kjøpe en kopp te neste gang jeg er på Døgnvill. Please?
