Klokka har passert midnatt og jeg vet utmerket godt at jeg ikke bør skrive noe offentlig etter midnatt. Ordene har en tendens til å endre seg i dagslys. Men jeg tar sjansen. Er nettopp ferdig med å henge opp 48 pakker på årets julekalender. Det har kostet tid og penger å skaffe disse tingene. Og nå har det tatt meg 2 cder å gjøre kalenderen klar. (Goldfrapps Felt Mountain og Roxy Musics Avalon om du lurte.) Musikken gjør meg heldigvis harmonisk og edel til sinns.
Dette er ikke egentlig en klagesang. Jeg liker å lage denne adventskalenderen til ungene. Men jeg blir litt skremt når jeg nå ser meg rundt i stua. Etter en opptelling kan jeg melde om følgende:
1 pakkekalender (med 48 pakker)
3 sjokoladekalendere (ungene får en hver, og så skal selvfølgelig mannen også ha en)
1 'bokkalender': Dickens' En julefortelling i meget forkorta utgave fordelt på 24 små bøker. (Denne er ikke så verst, og tas fram hvert år. Miljøvennlig med andre ord)
1 Littlest Pet Shop-kalender
1 Lego-kalender
1 Jul i Blåfjell-kalender (glemte å avbestille fra bokklubben)
2 Fløyakalendere (med mindre vi får solgt den siste likevel)
1 Donald-kalender (fulgte med bladet)
= 11 kalendere!
Jeg er rystet. Det verste er at jeg er en nokså måteholden person. Jeg skeier ikke ut - stort sett bare dersom det dreier seg om mat! Ikke har jeg en tapt barndom jeg prøver å kompensere for. Hadde kalender som barn - ikke noe tull. Prøver altså ikke å gi ungene alt jeg ikke fikk da jeg var liten. Tilstanden var omtrent den samme i fjor, så det er heller ikke et forsøk på å støtte opp om handelsstanden i disse finanskrisetider. Til syvende og sist er det vi foreldre som rett og slett ikke klarer å motstå alle fristelsene i butikkene. Hvordan skal dette gå!!! Skjerpings! Og jeg som gjerne vil være anti-materialistisk og miljøvennlig. Når desember kommer er alle prinsipper fløyet sin vei. Jaja, sånn har vi det her i gården. Men kos er det! Nå skal jeg høre "Utopia" ferdig og gå og legge meg. God desember!
