Det er ikke alltid så kjekt med rekorder. Nok en gang har været slått alle gamle rekorder. Denne gang er det juni som kan skryte av å være Englands våteste siden målingene startet. Bergen er reneste ørken til sammenlikning! Kaldere enn normalt har det også vært. Men akkurat der klager jeg ikke, ettersom det stadig vekk er rundt 20 grader til tross for høljeregn. Men altså ikke en eneste bikinidag i juni!
Hagen har derfor fått seile sin egen sjø (bokstavelig talt, nesten ...). Vi har mer eller mindre gitt opp grønnsakshagen. Til tross for intens snegleplukking, blir det meste spist opp før vi rekker å komme i nærheten. Frukthøsten blir heller ikke noe å skryte av. Et eneste pærekart er observert. En håndfull plommer og noe mer epler ser vi antydning til. Og det skyldes ikke våre manglende grønne fingre. De semi-profesjonelle gartnernaboene våre viser til samme tilstander i sin hage.
Men blomstrene trives. Det er roser overalt og det dufter vidunderlig. Og gresset vokser fortere enn gressklipperen (Jan Yngve) liker:-) Og det dukker opp markjordbær både her og der. De første ordentlige jorbærene er også modne, men vi rekker sjelden å sette tennene i dem ettersom sneglene ligger på lur og slår til hver gang vi snur ryggen til. Stikkelsbærene er derimot svære og foreløpig urørt av sneglehender. Liker de ikke sure bær? Men hvordan vet man når de er modne? Kan jo ikke smake på alle for å sjekke? Spiste deilig stikkelsbæris i helga, nemlig. Og kunne tenke meg å prøve noe liknende.
