Search This Blog

Saturday 23 January 2010

TIFF 2010

Med unntak av de 3-4 årene jeg har bodd i andre byer, har jeg deltatt på TIFF (Tromsø Internasjonale Filmfestival) hvert eneste år siden starten i 1991. Husker godt stemningen fra de første årene - en stemning som heldigvis er like god fortsatt. Det jeg også husker fra de første årene er at man kunne kjøpe et kort som ga tilgang til alle filmene. Billettbestilling var dermed helt unødvendig. Festivalen vokste imidlertid fort fra denne ordninga.

Jobb og familie gjør at jeg ikke lenger orker å se haugevis av filmer. Er fornøyd om jeg får med meg 5. I år ble det 7. Her er min hurtige og ukvalifiserte synsing.


35 shots of rum:
Se tidligere omtale.


Sensommerlunsj i Roma:

Italiensk. Kosefilm! Hyggelig historie om en sønn, Gianni, som bor sammen med sin eldre mor. For å betale gjeld påtar han seg å "passe" huseierens mor. Det huseieren lar være å fortelle er at Gianni også må ta tanten med på kjøpet. Til alt overmål dukker Giannis lege opp og ber om en tjeneste, og før vi vet ordet av det har Gianni ansvaret for 4 eldre, og ikke nødvendigvis stille og rolige, damer. Mye humor.


Optical illusions:

Chilensk. Filmen forteller om forskjellige menneskseskjebner som på ulikt vis krysser hverandre i løpet av filmen. Ensomhet og lengsel preger de fleste hovedpersonene, men her er nok humor til at vi forlater kinosalen i godt humør. Likevel ikke min type film.


Djevelens trekkspill:

Colombiansk. Kort fortalt: En musikant legger ut på en lang reise for å levere tilbake et trekkspill til sin læremester. Roadmovie med esel, gammel mann, trekkspill og ung følgesvenn. Ikke akkurat hverdagskost på kino, men det funker godt. Ganske rørende i grunnen.


A single man:


Amerikansk. Min favorittfilm på TIFF i år. Det kan skyldes at jeg liker Colin Firth! Og her er det MYE Colin Firth, eller George Falconer, som han heter i filmen. Han spiller en homofil mann som nylig har mistet sin partner gjennom 16 år. Han klarer ikke å leve med sorgen og planlegger å ta sitt eget liv. Alt går imidlertid ikke helt som planlagt. Ganske trist og trasig tema i grunnen, men utrolig mye humor. Regissør Tom Ford (bedre kjent som motedesigner i følge de som har peiling på slikt) har laget en vakker film, der estetikk spiller en stor rolle. Og Firth gjør en meget god jobb. Filmen er forresten basert på en roman av Christopher Isherwood.


Around a small mountain:


Fransk. En mann blir tilfeldigvis kjent med en kvinne som viser seg å være en tidligere sirkusartist. I løpet av filmen får vi vite hvorfor hun forlot sirkuset. Mer kommer jeg ikke på av vesentlig informasjon om denne filmen. Synes den var rotete. Og egentlig litt kjedelig.


Room and a half:

Russisk. En film fritt basert på Joseph Brodskys liv. 2 timer og 15 minutter og litt sær. For spesielt interesserte kanskje. Men jeg likte den godt. Poetisk og litt svevende, med innlagte animasjoner. Særlig av katter. Var Brodsky en katte-elsker? Ikke vet jeg. Men jeg er i alle fall det, og synes det var riktig sjarmerende med så mye katt i filmen. Holdt ikke på å sovne en eneste gang faktisk.

Thursday 14 January 2010

Tyvstart på TIFF: 35 shots of rum

I kveld inviterte Universitetet i Tromsø sine ansatte på film i anledning Tromsø Internasjonale Filmfestival 2010, som starter mandag 18. januar. Filmens regissør, Claire Denis, er representert med hele 8 filmer på årets festival, og en av disse er altså 35 shots of rum. Jeg har sett en av hennes andre filmer tidligere, Nenette et Boni i 1996, men husker ikke helt hva jeg syntes om den.

35 shots of rum handler i korte trekk om livet til en mann og hans nokså voksne tenåringsdatter. Martha Otte, som introduserte filmen til oss, brukte blant annet adjektivet intens om den. Altså: Jeg liker romantisk lyrikk og britisk indie-pop. Jeg liker Dr. Who og Jane-Austen-aktige filmer. Jeg er ingen filmkjenner overhodet. Så ikke hør på meg egentlig. Men 35 shots of rum var ikke så mye som en centimeter intens. Den var litt kjedelig og hverdagslig og vakte hverken tårer eller latter hos meg. Kommer ikke til å anbefale den til noen. Men - kanskje jeg ikke forsto den? Kanskje den var for dyp for meg? Bedre lykke neste gang, sier jeg til meg selv, her jeg prøver å legge filmkabalen for neste uke.
Terningkast 2!