Jeg ønsker å skrive noen ord for å hylle Dyrebeskyttelsen Norge, avdeling Tromsø (DBT). De gjør et formidabelt arbeid for dyra våre - og dermed indirekte for oss mennesker. De gjør dette på fritida og uten å kreve betaling for det. De kjører hit og dit for å hjelpe dyr og de rydder plass i hjemmene sine for dyr som venter på nye eiere. De utgjør et nettverk av dyreglade som strekker seg over både geografiske, politiske og sosiale grenser.
I sommer forsvant den ene katten vår. At katten er borte en natt kan man leve med. Da det ble to netter var vi sikre på at noe var galt. Ettersom den var kastrert er ikke løpetid en faktor her. Vi leita både her og der, både dag og natt uten hell. Så la vi inn en melding på Dyrebeskyttelsens Facebook-side. Dette er egentlig et fantastisk forum for tapte og funne kjæledyr, takket være oppmerksomme og vennlige mennesker i hele distriktet. I dette tilfellet fikk vi forholdsvis kjapt en beskjed fra DBT at de hadde fått inn en melding om en forvirret katt i et nabolag såpass langt unna oss at vi aldri ville funnet på å lete der. For å gjøre en lang historie kort: det var vår katt som hadde forvillet seg langt hjemmefra. Med vår kjære Panini vel hjemme slår det meg at dette skyldes at noen gidder å bry seg. Jeg er full av takknemlighet for beboeren i Stuertveien som observerte katten vår, tok et bilde av den og sendte til DBT. Tenk så smart gjort! For ikke å snakke om jentene (de er som oftest det) i DBT som er såpass oppegående at de følger med på hva som kommer inn av meldinger og klarer å koble to bilder som likner.
Jeg vet ikke helt hva som ville skjedd om vi ikke hadde fått hjelp via DBT. Katten vår er selvsagt chippet, så muligens ville noen ha fått tak i den og fått den skannet på en dyreklinikk, DBT eller kanskje hos politiet. Eller kanskje ikke. Jeg er bare så inderlig glad for den hjelpen vi fikk, både fra DBT og alle i Stuertveien som hjalp til med å løse forsvinningsmysteriet. Vi er ikke de eneste som har hatt kjæledyr som har stukket av denne sommeren. Jeg leser stadig vekk meldinger som likner på den jeg la ut i juli. På DBT sin Facebook-side er det stor aktivitet på dette området.
Det store engasjementet varmer hjertet mitt. Det er et godt tegn at vi i vårt samfunn har omsorg overfor dyr. Det irriterer meg kraftig når noen gnåler om at det å bry seg om dyr liksom impliserer at man da ikke bryr seg nok om mennesker. Jeg har ennå til gode å treffe en engasjert dyrevenn som gir blaffen i sine medmennesker. Dessuten mener jeg at den som bryr seg om dyr også bryr seg om mennesker, enten hun vil eller ikke. Dyr er viktige for oss mennesker, både som mat, selskap og andre viktige funksjoner (tenk på førerhunder, politihunder etc.) Deres velferd er dermed viktig for vår velferd. Jeg er derfor utrolig glad for det utrettelige engasjementet til Dyrebeskyttelsen i Tromsø. De fortjener blomster og ros og alt godt. Og jeg håper vi aldri får et samfunn der folk ikke vil stille opp og jobbe gratis for saker som engasjerer, enten det nå er Amnesty, Røde Kors eller Dyrebeskyttelsen. Tre ganger tre hurra for folk som bryr seg!
Noen oppfordringer til slutt:
- Det koster nesten ingenting å bli støttemedlem (eller aktiv medlem). 350 kr i året om du er over 26 år. Meld deg inn her.
- Få katten din ID-merket! Dette gjøres hos dyrlegen og koster under 1000 kr.
- Om du ikke har tenkt å bruke katten din til avl, anbefaler jeg på det sterkeste å kastrere den. Da slipper man uønskede kattunger og man slipper å putte p-piller i katten, noe som ikke er så bra for den i lengden. Det er en myte at hunkatter bør få et kull unger før man kastrerer den. Og ja - det er ikke bare hankatter som kastreres. Ved kastrering av hunkatter unngår man bl.a. løpetid.
 |
| Strofi og Panini! |
