Det var en periode der man mye heller ville være på jobb enn hjemme med syke barn. Og fortsatt er det en viss hestehandel ute og går når man skal avgjøre om mor eller far skal bli hjemme og ta seg av den syke. Vi prøver å fordele denne type fravær likt mellom oss. Den som ikke har forelesninger, kurs eller møter den aktuelle dagen må som regel ta hjemmevakta.
I dag er det mai og solskinn og jeg er hjemme med en 7-åring som er for syk til å være på skolen, men likevel frisk nok til å aktivere seg selv. Dessuten har man jo NRK Super. (Takk og lov hakket bedre enn Disney-channel, som jeg avskyr.)
Dette er slett ikke ille, må jeg si. Alt jeg trenger å gjøre er å servere Cola, kjeks, is og friske jordbær en gang i blant. Resten av tida kan jeg sitte foran PCen, svare på e-post, skrive blogginnlegg osv. Eventuelt gjøre husarbeid, noe jeg har vurdert kraftig i dag. Hva om jeg vasket og ryddet litt, slik at jeg slapp å gjøre det til helga? Jeg vurderer det fortsatt, har bare ikke bestemt meg for om jeg heller vil sitte i sofaen med en god bok.
Men så er fredeligheten over. "Mamma, ka kan æ gjøre? Æ kjede mæ." Et sikkert tegn på at frøkna er på bedringens vei. Jeg foreslår sporenstreks at hun kan tegne litt, eller lese en bok. (Det ville jeg gjort, om jeg var henne...) Men det holder ikke. Fram med Ludo, Yatzy eller kortstokken. Hun vinner første omgang med Olsen (eller Vri-åtter som det også heter). Det gjør henne så fornøyd at hun glemmer at hun kjeder seg, og jeg kan lage meg en ny kopp te. Så får vi se hvor lenge freden varer!
Sånn går no dagan... Men i morgen skal jeg på jobb.
