Why sleep? spør Siri Hustvedt i den utmerkete essaysamlingen Living, thinking, looking. Jeg skjønner forsåvidt spørsmålet hennes, men et mye mer relevant spørsmål for meg er: Hvorfor skal det være så vanskelig? Når det er så nødvendig, mener jeg. Hvorfor klarer jeg ikke å sove, selv om kroppen en trøtt som en strømpe. Hodet også, for den saks skyld. Tankene kverner rundt som i en tørketrommel på varierende hastighet og jeg roterer i senga som en grillkylling på ICA. Jeg får ikke sove. Det er ikke førjulstida som stresser meg. Jeg har alltid vært sånn. Så lenge jeg kan huske i alle fall. Det går rykter om at jeg var et vanskelig spedbarn, når det gjaldt søvn. Men det husker jeg altså ikke.
Det er rett og slett tidkrevende å sovne. Om man legger seg rundt midnatt (for det prøver man jo på, helst litt før, til og med), går det gjerne en time eller to før øynene blir værende lukket. Når vekkerklokka ringer dagen etter har man fått alt for lite søvn. Noe som resulterer i at man er nød til å sove på ettermiddagen dersom man skal får gjort noe i løpet av kvelden. Lar jeg være å sove på ettermiddagen og legger meg tidlig (rundt 22) våkner jeg etter noen timer og er lys våken og klar til dyst. Sånn går no dagan. Og nettene. Som ikke er lange nok, selv om kulda setter inn.
I det siste har det største problemet vært at døgnrytmen min har slått seg til ro i en nokså utfordrende syklus. Maks 5 timer søvn om gangen. I en utopisk verden kunne dette gått helt fint, for da kunne jeg bare tatt meg noen nye timer søvn sånn midt på dagen. Med det går jo ikke når man er på jobb. Det jeg trenger er natt to ganger i døgnet. Det ville løse ganske mye på søvnfronten. Selv om det ville by på en del andre utfordringer. Men søvn er viktigst. Det er tross alt min favoritthobby.
Men man kan jo se positivt på ting også. Man får jo lest en del på natta, for eksempel. Eller bakt julekaker. Eller vaska hus. Dessuten er det snart juleferie, og poenget med juleferie er, foruten å spise usunt en hel uke til ende, også å sove akkurat når man har lyst. God natt!
No comments:
Post a Comment