Mariann sin blogg

Jeg har endelig funnet en utendørsaktivitet jeg liker. (Bortsett fra bærplukking, da!) Det tok meg bare 53 år. I fjor var jeg så heldig å bli introdusert for kajakkpadling. Det var kjærlighet ved første plask. Jeg elsker duften av salt sjø, synet av havet (uten for store bølger) og alt man muligens kan observere i og på vann. Jeg elsker å høre lyden av sjøen. Jeg elsker å la kajakken gli sakte gjennom vannet og bare nyte opplevelsen. Det er like meditativt som å plukke blåbær. Får bare litt mindre vondt i ryggen! (Og nei, jeg er ikke sånn new age-dame som driver og mediterer!)  Hadde ikke disse kajakkene vært så forbaska tunge skulle jeg ha padla rundt hele sommeren - helt alene. (Men det er visstnok ikke så lurt, så like greit at jeg ikke greier å sjøsettte en kajakk på egen hånd!) Det fine med kajakkpadling er forøvrig også at det passer min dårlige kondis og mine slitne kne utmerket! Etter flere turer i fjor var jeg i år klar til å ta våttkort - som man trenger for å leie kajakk...

  Buktafestivalen 2023! Den 20. i rekken. Ikke at jeg har fått med meg alle. Men de fleste. (Det tok nemlig en stund før jeg skjønte at man kan trives på en heavyrockfestival! Og at musikken faktisk noen ganger er veldig bra!) Årets festival kunne by på et av de beste programmene på åresvis, til tross for mangelen på kjente internasjonale artister. (Rival Sons er vel det eneste unntaket, og de er ikke akkurat godt kjent utenfor den harde kjerne av fans. Og noen til.) Vil glatt påstå at Bukta hadde et bedre program enn Rakettnatt i år! (Well, Rakettnatt har jo ennå ikke vært, men tror min spådom stemmer.)   Været var på vår side, og regndråpene som falt var såpass få at man ikke rakk å få ødelagt sveisen engang. Ikke at det betyr så mye. På Bukta kan du komme som du er, som det så pent heter. Her er det ikke snakk om festivalmote, for å si det sånn. De fleste kler seg praktisk og vet at det alltid blir kaldt utpå kvelden. Tror jeg bare observerte et par (godt voksne) damer i li...

Tradisjonen tru nyttar eg fyrste nyårsdag til musikalsk refleksjon og eit blikk (eller eit øyre) bakover på songar og album (sånne gamaldagse greier med fleire songar på) som eg har høyrt ekstra mykje på det siste året. Nok ein gong kan eg slå fast at musikkåret 2022 har vore sånn heilt midt på treet. Massevis av god musikk, men ingen wow-episodar. På ein måte vil eg beskrive mykje av musikken på lista mi som "comfort food" for øyret. Her er ei overvekt av det kjente og kjære, og eit lydbilde som plasserer seg trygt på 80-talet, til tross for at alle utgjevingane kom i 2022. Sjølv 90-tallsbandet Suede klinkar til med ei strålande plate med klare ekko frå både tidleg U2 og Killing Joke. Som vanleg går det i mykje elektronika. Det blir sjeldan bra utan synth! Når det er sagt, har sjølvaste Odd Nordstoga sjarmert seg inn på lista, så eg er ikkje heilt framand for trekkspel og gitar. Når det gjeld rekkefølga er ho nokså vilkårleg. Eg kunne like gjerne ha plassert dei 10 øvste på ...

  Sommeren er over og høsten kommer marsjerende med regn og vind og fallende temperaturer. Fryseren er stappfull av årets fabelaktige bærhøst, og byen er igjen fylt opp av forventningsfulle studenter. Med andre ord: det er tid for Rakettnatt! 2019 synes en uendelig evighet siden, og det er tydeligvis ikke bare jeg som har ventet lenge på å få oppleve byens popfestival igjen. Utsolgt festival og stormende jubel lover godt for både arrangørene og oss som er glad i musikk. Det øker i alle fall sjansene for at vi får oppleve Rakettnatt 2023! (Selv om lokasjon er varslet endret fra neste år!) Som nevnt tidligere på denne bloggen var programmet forfriskende ungt, for en middelaldrende statsansatt som undertegnede. Men er man musikkelsker så omfavner man selvsagt nye navn – i tillegg til de gamle heltene! Kort oppsummert var årets festival full av god musikk! Men det startet ikke helt bra. FREDAG 26. august: Svenske Victor Leksell åpnet showet på fredag med en mildt sagt like...

Det nærmer seg festivaltid igjen, og mens man lurer på om regnet kommer til å vare ut hele august, kan man likegodt sette seg ned og høre på musikk. Før jeg skriver noe mer vil jeg benytte anledningen til å avsløre at undertegnede var russ i 1988 og dermed ikke akkurat er i målgruppa for Ballinciaga & co. Bare så det er sagt, lissom! For Rakettnatt er popens svar på Buktafestivalen og et absolutt viktig og kjærkomment tilskudd til festival-Tromsø! På samme måte som mye av musikken på Buktafestivalen er litt for rocka for meg (men ikke så mye som jeg pleier å tro!), er mye av musikken på Rakettnatt for «ung» og popete for meg (men ikke så mye som jeg tror!). Det morsomme med begge festivalene er at de viser fram nye og (for meg) ukjente band. I år er det for eksempel 8-10 band på Rakettnattprogrammet jeg absolutt ikke har noe forhold til. Men akkurat det er det jo lett å gjøre noe med. Som vanlig er det viktig å ha en plan, som man kan følge – eller la være! Vi starter med fredag!...