Mariann sin blogg

I wouldn't want to live here forever. But I don't mind spending a year or three here every now and again. There are people who find it difficult to understand why I like Britain so much. Even the British themselves seems to find my enthusiasm a bit odd. So here's a list of what makes Britain great. In my eyes. In no particular order: 1. The weather Oh, I know what you think: "You must be joking". But I am serious. Don't forget I normally live in Tromsø, Northern Norway! I must admit I love warm weather and sunshine as much as anyone. But I've never wanted to live in Spain. Don't know why. But there's something about the changing seasons that appeal to me. And in York, as in Norway, you'll get four seasons in a day sometimes. And I do appreciate the sun so much more when it's not there every day:) And the best thing about living in York, weather-wise, is that the snow only lasts for about 2 weeks. Sometimes only 2 days. That's really ...

Det er sannelig mye skummelt der ute. Storebror ser deg og tenk bare på alt det forferdelige som kan skje om noen får tilgang til dine digitale tanker. Best å holde seg unna. Ulykkelig blir man også, skal man tro tabloidavisene og svenske forskere. Jeg er ikke forsker og kan derfor tillate meg å spekulere vilt og uhemmet og synse i vei og vil gå så langt som å anta at sjansen for at noen ødelegger livet mitt ved å hacke seg inn på min nettkonto er langt mindre enn at jeg blir utsatt for en bilulykke. Ja, jeg synser altså bare og har overhodet ikke undersøkt tallene og aner derfor ikke hva jeg snakker om. Men likevel. Det er en fæl verden vi lever i. Og verre er det blitt etter at det digitale universet tok over. I følge noen. Jeg har til og med vært på en konferanse for bibliotekarer der store deler av salen (ikke jeg, selvsagt) ble ekstatisk salige da en foredragsholder mente disse elektroniske tidsskriftene ikke var helt bra. Best å passe godt på papiret, lissom. Er det virkelig no...

I løpet av februar nådde vinteren sitt høydepunkt, for deretter å overlate scenen til frøken Vår. I omtrent to uker var bakken dekket av snø. Til tross for å ha tilbrakt vinteren i York tre ganger tidligere, er dette første gang jeg opplever såpass "langvarig" snø. Og jeg må faktisk innrømme at det slett ikke var så ille med et par uker med snø. Sukk! Hadde bare vinteren i Tromsø vært like kort! Da hadde jeg vært i stand til å sette pris på hvit nedbør:) Britene, stakkars, strevde betraktelig mer enn oss nordboere. Det foretrukne fottøyet for mange så ut til å være gummistøvler! Ikke rart de har problemer med å holde seg på beina! I flere dager ble ungene holdt inne i friminuttene pga av 10 cm snø! Visstnok fordi de kunne falle og slå seg. Fotballtreninger og -kamper ble avlyst. Til og med Helenas speidergruppe ble avlyst på grunn av snøen, til tross for at den foregår innendørs! Det var imidlertid artig å observere hvordan byen forandret seg. Folk lot bilene stå, så gaten...

Som nordlending kan jeg ikke annet enn å begeistres over alt som er grønt midt på vinteren. Etter en nokså mild desember og januar med svært lite frost spirer og gror det som bare det utenfor huset vårt her i York. Det har dukket opp snøklokker både her og der. Krokusen spirer. Og jeg tror det som kanskje muligens skal bli påskeliljer også viser tegn til liv. Det kan selvsagt være tulipaner eller andre løkplanter. Jeg har på ingen måte grønne fingre og ser ikke forskjell på slikt så lenge blomstrene holder seg i skjul. Jeg har gitt opp å gjøre forbedringer i hagen. Mitt mål er å ikke gjøre den verre enn da vi flyttet inn! Hagearbeid tar tid. Og man blir kald på fingrene nå i vintermånedene. Så jeg nøyer meg med å se ut vinduet og tenke på det jeg burde gjøre når det blir varmere! Hagen en vakker januardag Snøklokker som titter fram i blomsterbedet. Et av epletreene i all sin nakenhet! Lyngen trives i vintermånedene. Hattie og Helena har piknik i hagen! PS. I ...

Inspiral Carpets is on the radio. "This is how it feels to be lonely". And I think to myself: Am I lonely? And I conclude with a very positive no. Up until August last year I worked full time. (Sometimes the work burden made it feel like I had 2 full time jobs, actually!) A busy, but good life. Good friends, good colleagues. All you need, really. And then I took a break from all that to be a housewife in Northern England for a year. After almost 6 months, I'm still not homesick. And I don't long for work. And I find this very strange. And a bit worrying.  Especially considering I have no close friends here in York. It seems I'm not such a social creature I thought I was. (The only thing I miss though, is having a cat around to talk to.) I'm not a complete recluse though. I volunteer once a week at Helena's school, and meet with other volunteers. A bunch of interesting and friendly mums. And I've joined a book club, where I meet other readers and ...

På tide å ta et tilbakeblikk på musikkåret 2011 og hvilke artister og sanger som slo an i heimen i fjor!  Som sist ser jeg at jeg i mye større grad er opptatt av enkeltlåter enn hele album. Og som vanlig er BBC Radio6 hovedinspirasjonen min på musikkfronten. Et helt gjennomsnittlig år vil jeg si. De som kjenner min musikksmak fra før vil antakelig ikke finne noen overraskelser på lista mi! Det går i britisk-inspirert popmusikk:-) Som alltid er lista helt subjektiv og preget av skrivende stund. Jeg er sikker på at både rekkefølgen og innholdet ville vært annerledes om jeg skulle skrive lista på nytt om to uker. Årets juleplate: Smith & Burrows: Funny looking angels Det er sannelig ikke ofte popartister klarer å snekre sammen en brukbar juleplate. Selv ikke Tim Wheeler/Emma The Great-plata var noe å skryte av. Men Tom Smith fra The Editors (og med en av popmusikkens beste stemmer for tiden) og Andy Burrows fra Razorlight klarte akkurat så vidt å komme seg over godkjent-tersk...

Hva trenger man egentlig av ting rundt seg for å leve et godt liv? Mer enn jeg trodde! Når man flytter inn i et umøblert hus i et annet land for kun ett år prøver man gjerne å begrense seg litt. Særlig når husholdningens inntekter er drastisk redusert. Jeg vet vi har omtrent alt vi trenger hjemme i Tromsø, så alt vi kjøper her i York blir sannsynligvis gitt bort. (For mye arbeid å skulle prøve å selge ting, tror jeg.) Kun noen få ting blir tatt med på flyttelasset hjemover. (Ismaskinen har definitivt gjort seg selv uunnværlig!) Et basisutvalg av møbler er selvsagt helt nødvendig.Senger, sofa, bord, kommoder. Men hvor mange sett med sengetøy er nødvendig? Vi tenkte to sett til hver måtte holde. Men tviler fortsatt. Sannsynligvis må vi kjøpe oss noen ekstra. Særlig med tanke på besøk fra slekt og venner. Det som er litt mer interssant er: Hvor mange duker til kjøkkenbordet trenger man egentlig? To er definitivt for lite. Og nå viser det seg at tre heller ikke er nok. Who knew? (Tror f...