Search This Blog

Tuesday, 6 March 2012

Farlige Facebook!

Det er sannelig mye skummelt der ute. Storebror ser deg og tenk bare på alt det forferdelige som kan skje om noen får tilgang til dine digitale tanker. Best å holde seg unna. Ulykkelig blir man også, skal man tro tabloidavisene og svenske forskere. Jeg er ikke forsker og kan derfor tillate meg å spekulere vilt og uhemmet og synse i vei og vil gå så langt som å anta at sjansen for at noen ødelegger livet mitt ved å hacke seg inn på min nettkonto er langt mindre enn at jeg blir utsatt for en bilulykke.

Ja, jeg synser altså bare og har overhodet ikke undersøkt tallene og aner derfor ikke hva jeg snakker om. Men likevel. Det er en fæl verden vi lever i. Og verre er det blitt etter at det digitale universet tok over. I følge noen. Jeg har til og med vært på en konferanse for bibliotekarer der store deler av salen (ikke jeg, selvsagt) ble ekstatisk salige da en foredragsholder mente disse elektroniske tidsskriftene ikke var helt bra. Best å passe godt på papiret, lissom. Er det virkelig noen der ute som tror det er mulig å gå tilbake? Til et pre-digitalt samfunn? Beklager folkens, men når jeg ser inn i min spåkopp er svaret entydig: Sorry - det toget har nok hatt sin siste avgang.

Sannheten er vel ikke verre enn at det digitale samfunnet speiler hvem vi er. Det er vi selv som lager og bruker de digitale verktøyene. Det er vi selv som legger ut bilder av hunder og barnebarn og og halvnakne kropper på fest og forteller verden hvem vi er. Facebook er hva du selv gjør det til. Jeg var en av de tidlige disiplene til denne styggedommen og min erfaring så langt viser at folk stort sett er på Facebook slik de er i virkeligheten. Jeg har ikke inntrykk av at mine venner lyver på statusoppdateringene sine og later som de er bedre enn de egentlig er. Om noen gjør det har jeg i så fall ikke merket noe. Og hva er da problemet? Om dine venner er plagsomt skrytende og uærlige på Facebook innbiller jeg meg at de er slik i virkeligheten også. Nemlig! Og om noen blir vel banale eller fanatiske på områder jeg ikke skjønner meg på er det bare å skjule dem. Eller i verste fall slette dem. At noen velger å samle på fb-venner slik andre samler på frimerker er en helt annen ting. Den hobbyen får de ha i fred for meg.

Jeg er så grundig lei alle svære overskrifter om hvor farlig det er å være på nett. Personverninnstillingene er slett ikke så vanskelige som enkelte vil ha det til. Og har du problemer, spør en tenåring om hjelp! Facebook er blitt et så massivt fenomen at det ville vært underlig om ikke en viss andel av brukerne har uærlige hensikter. For slik er det med oss mennesker. De fleste er snille og greie, mens enkelte (et klart mindretall) ikke er det. På samme måte som det så og si aldri er veien sin feil at det oppstår trafikkulykker, er det du som bruker som er ansvarlig for hva du foretar deg på nett. Og så har vi alt dette maset om at gigantene på nett, som Facebook og Google, bare finnes for å tjene penger. Ja? Om så var? Det er slik verden er. Vi lever i et kapitalistisk samfunn og har selv valgt det. Da må vi regne med at noen ønsker å tjene penger der det er mulig.


Det er er helt klart mye som ikke er så bra som det burde være ute i den store vide weben, og jeg er fullt klar over at enkelte faktisk har opplevd store problemer. Og blant barn (og voksne for den del) er nettmobbing et reelt problem. Og dette skal vi ta alvorlig. Men for de fleste av oss går det helt fint. Det er sannelig mye galt ellers i samfunnet. Og det har det alltid vært. Frykten for Facebook og lignende digitale tjenester skyldes flere ting. Først og fremst medias skrekkoppslag uke etter uke. Dernest frykten for det vi ikke vet så mye om. Tenk på alle skrekkhistoriene som verserte i jernbanens spede barndom, eller da noen mente at jorda var rund, eller da elektrisk lys ble innført. Alt nytt medfører en viss usikkerhet fordi det representerer et brudd på det kjente og kjære som vi følte vi hadde kontroll over. Som med det meste annet her i verden gjelder det rett og slett bare å bruke hodet. Fornuft er en underkjent egenskap for tida! Det finnes en rekke nettvett-sider for de som er usikre, blant annet www.nettvett.no. Om du tar kontroll over hva du selv gjør på nettet og opptrer redelig, går det som regel bra. På samme måte som jeg i trafikken tar for gitt at mine medtrafikanter gjør sitt beste for at trafikken skal gå smertefritt, regner jeg med at de jeg møter ute i den store verdensveven stort sett har gode intensjoner. (Uten å være naiv!) Sosiale medier på nett er kommet for å bli. Det gjelder å gjøre det beste ut av det. Jeg trives foreløpig godt i dette universet. Skulle jeg endre mening skal jeg nok blogge om det også.

4 comments:

Ole Husby said...

Enig i omtrent alt du sier! Men minnes en tweet fra min venn @andypowe11 for noen dager siden: "google item on @bbc breakfast earlier proved beyond reasonable doubt that general public don't have an f'ing clue when it comes to privacy". Du som nå er i samme land som Andy har kanskje gjort deg opp en mening om fornuftens kår er dårligere i GB enn her hjemme. Det er vanskelig å tro det når du ser hvor mye pepper du får når du betviler snåsamenner og märthaengler og annet "alternativt" visvas.

Du ska itte trø i baret var det vel noen som sa. Men det er forferdelig mange som gjør det når det gjelder privacy (hva heter det på norsk), opphavsrett &c. Det er vel i sakens natur at det blir slik når et så nytt medium som feks Facebook plutselig blir tatt i bruk av alle. Men det går nok over tror jeg. Slik at avisene kan begynne å skrive om flått igjen.

Mariann Løkse said...

Hehe! Jeg tror nok fornuftens kår er nesten like dårlig i UK som i Norge, men her har de såpass mange viktigere problemer å skrive om at engletilhengere og snåsadisipler får forholdsvis begrenset spalteplass.
Når det gjelder personverninnstillinger og alt som står med liten skrift mener jeg ikke at alt er like greit, men at det hyles alt for høyt om potensielle problemer og hvor vanskelig det er, i stedet for å appellere til folks (mer eller mindre tilstedeværende) fornuft! Det er litt som med matamatikk: Om du tytes ørene fulle av hvor vanskelig det er, tror du til slutt at det ER det.

chefpogo said...

Jepp, enig med Ole som er enig med Mariann - bortsett fra dette med å spørre tenåringer om hjelp. Min (begrensede) erfaring med tenåringer på FB er at omtrent den eneste tingen de vet mindre om enn personvern generelt er personverninnstillinger på FB.

Mariann Løkse said...

Oops - jeg har også begrenset erfaring med tenåringer. Min tenåring tok dette med personverninnstillinger som den naturligste ting i verden.

Det som er betraktelig vanskeligere er derimot alt som har med rettigheter å gjøre, altså hvilke rettigheter gir du fra deg når du legger ut et bilde på FB for eksempel? Hvem eier det du legger ut osv.? Her tilhører jeg den gemene hop og er helt uvitende, men håper på det beste:)