Mariann sin blogg

Winter spreads its fingers 'round your throat. Synger Astrid Williamson i den vakre sangen "How you take my breath away". Og litt slik føler jeg meg for tiden. Som om kulda har tatt et hardt grep rundt halsen på meg og forhindrer meg i å puste fritt. Som om kroppen har gått inn i dvalemodus for å kunne overleve til sommeren. Som om blodet har stivnet i årene mine og så vidt siger fra kroppsdel til kroppsdel, omtrent som mørk sirup. Som om både fysisk og mental aktivitet går på sparebluss. Jeg orker ikke tanken på å dra til byen engang. Kino og kafeliv er utsatt på ubestemt tid. Alt jeg bryr meg om er å krype under et ullpledd med en kopp rykende varm te i handa, og gjerne en malende katt på fanget. Selv ikke husarbeid blir gjort. Det er for kaldt inne. Trur eg :-) Dessuten må jeg spare på energien. All energi må brukes til å holde kroppen varm. Selv det lille jeg har av forfengelighet har jeg måttet kaste ut i den vakre, glitrende snøen. Lue betyr flatt hår. Høghæla boots...

Kandisert kongekrabbe med blomkålpurè, blåskjell og soltørket tomatskum. Smørstekt torskeloins med kremet skorsonnerot, rødvinsjy tilsmakt med ingefær og sort pepper. Varm terrine på bjørnebær og portvin, servert med hjemmelaget vaniljeis. Høres det fristende ut? Selvsagt! I går hadde jeg en strålende matopplevelse på en av byens nyeste restauranter. Inntrykket jeg fikk var utelukkende positivt, og basert på smaksopplevelsene vil jeg anbefale stedet til alle matglade mennesker. Vi hadde med oss begge ungene (7 og 12 år) og det gikk helt fint. Fiskekompaniet har ikke egen barnemeny, men yngstejenta fikk en av forrettene til hovedrett (Fritto misto) og det var hun godt fornøyd med. Vi fikk i tillegg opplyst at en av hovedrettene (torsken) kunne serveres som liten porsjon om hun heller ønsket det. Jeg synes det er viktig at restauranter med respekt for seg selv er såpass fleksible at de har et tilbud til yngre gjester også. Og med det mener jeg ikke at restauranter skal ha pølse og chips ...

Med unntak av de 3-4 årene jeg har bodd i andre byer, har jeg deltatt på TIFF (Tromsø Internasjonale Filmfestival) hvert eneste år siden starten i 1991. Husker godt stemningen fra de første årene - en stemning som heldigvis er like god fortsatt. Det jeg også husker fra de første årene er at man kunne kjøpe et kort som ga tilgang til alle filmene. Billettbestilling var dermed helt unødvendig. Festivalen vokste imidlertid fort fra denne ordninga. Jobb og familie gjør at jeg ikke lenger orker å se haugevis av filmer. Er fornøyd om jeg får med meg 5. I år ble det 7. Her er min hurtige og ukvalifiserte synsing. 35 shots of rum: Se tidligere omtale . Sensommerlunsj i Roma: Italiensk. Kosefilm! Hyggelig historie om en sønn, Gianni, som bor sammen med sin eldre mor. For å betale gjeld påtar han seg å "passe" huseierens mor. Det huseieren lar være å fortelle er at Gianni også må ta tanten med på kjøpet. Til alt overmål dukker Giannis lege opp og ber om en tjeneste, og før vi vet orde...

I kveld inviterte Universitetet i Tromsø sine ansatte på film i anledning Tromsø Internasjonale Filmfestival 2010, som starter mandag 18. januar. Filmens regissør, Claire Denis, er representert med hele 8 filmer på årets festival, og en av disse er altså 35 shots of rum . Jeg har sett en av hennes andre filmer tidligere, Nenette et Boni i 1996, men husker ikke helt hva jeg syntes om den. 35 shots of rum handler i korte trekk om livet til en mann og hans nokså voksne tenåringsdatter. Martha Otte, som introduserte filmen til oss, brukte blant annet adjektivet intens om den. Altså: Jeg liker romantisk lyrikk og britisk indie-pop. Jeg liker Dr. Who og Jane-Austen-aktige filmer. Jeg er ingen filmkjenner overhodet. Så ikke hør på meg egentlig. Men 35 shots of rum var ikke så mye som en centimeter intens. Den var litt kjedelig og hverdagslig og vakte hverken tårer eller latter hos meg. Kommer ikke til å anbefale den til noen. Men - kanskje jeg ikke forsto den? Kanskje den var for dyp for meg...

Min beste vintervenn er ikke lenger blant oss. På torsdag sa den takk for seg og dro til de evige jakkemarker. Dette er et stort tap for meg personlig, og et litt mindre tap for alle rundt meg. Dessverre klarer jeg meg ikke lenge uten, så en erstatning måtte skaffes immediately. De som kjenner meg vet selvsagt at det bare er to ting jeg ikke kan leve uten på vinteren. Det ene er min kjære dundyne. Det andre er min kjære dunjakke. Det var sistnevnte som la inn årene her forleden. Eller skal jeg si la inn glidelåsen. For det var den som sviktet. Og glidelåsen er selvsagt et av jakkens vitale organer det er vanskelig å klare seg uten. Knapper holder bare til et visst punkt. Så det var bare å gi opp. Min gamle venn var kjøpt på postordre (Josefssons, ikke noe fancy, altså!) for ganske mange år siden og kostet meg et tresifret beløp. Kvaliteten var det imidlertid ingenting å si på. Den oppfylte sin rolle til punkt og prikke og sviktet aldri i Tromsøs minusgrader. Som kjent er det vanskelig ...

Jeg elsker jula. Bare sånn at ingen skal misforstå. Jeg kan ikke fordra snø og vinter og kulde og mørketid. Men jula liker jeg altså. Jeg liker å spise god mat, jeg liker å kunne sove lenge hver eneste dag, jeg liker duften av gran i stua og jule-te og røkelse og jeg pøser på med julemusikk fra tidlig i desember. Uten tvil er jula min favoritthøytid. (Jula er vel egentlig de flestes favoritthøytid, ettersom konkurransen ikke er spesielt stor når det gjelder høytider her i landet.) Men når man er en suksess – som jula er i mine øyne – er det nærmest uunngåelig at man ikke blir gått nærmere etter i sømmene. Som med kjendisene leter vi etter feil og mangler, noe som kan vippe jula ned fra sin høye hest. Klarer vi det? Nei, selvsagt ikke!!! Men! Man kan ikke overse at det finnes visse detaljer man kanskje ikke trenger for å feire en frydefull jul. Her er min lille liste – i tilfeldig rekkefølge: (Og tro meg, jeg har jobbet hardt for å klare å gruble fram hele 10 punkter!) 1. Lutefisk. H...

Bibliotekansatte er slett ikke bare interessert i bøker. Noen er interessert i mat, andre i musikk, det finnes til og med bibliotekansatte som er interessert i idrett. Og så har vi noen som er interessert i drikke. Øl for eksempel. Men ikke jeg. Jeg skjønner meg omtrent like mye på øl som på mikroøkonomi. Analfabet med andre ord. Men jeg henger med og drikker det jeg får beskjed om. Morsomt og underlig var det derfor at jeg ble invitert med på en eksklusiv liten sammenkomst her om dagen. Tema for sammenkomsten: foreta en komparativ analyse av 4 årganger Underlig jul fra bryggeriet Nøgne Ø. Det hele foregikk svært vitenskapelig: Et glass for hver årgang og smak i vei. Første smaksprøve var årgang 2006, utgått på dato var den faktisk også. Men full av jul og hint av nellik og ingefær og kanskje en dæsj pepperkake. 2007 var mer ordinær, smaken var mindre rund, men likevel ok. 2008 var egentlig ikke så veldig annerledes enn forrige, men smakte en anelse kjemisk. 2009 derimot skilte seg u...