Min beste vintervenn er ikke lenger blant oss. På torsdag sa den takk for seg og dro til de evige jakkemarker. Dette er et stort tap for meg personlig, og et litt mindre tap for alle rundt meg. Dessverre klarer jeg meg ikke lenge uten, så en erstatning måtte skaffes immediately. De som kjenner meg vet selvsagt at det bare er to ting jeg ikke kan leve uten på vinteren. Det ene er min kjære dundyne. Det andre er min kjære dunjakke. Det var sistnevnte som la inn årene her forleden. Eller skal jeg si la inn glidelåsen. For det var den som sviktet. Og glidelåsen er selvsagt et av jakkens vitale organer det er vanskelig å klare seg uten. Knapper holder bare til et visst punkt. Så det var bare å gi opp.
Min gamle venn var kjøpt på postordre (Josefssons, ikke noe fancy, altså!) for ganske mange år siden og kostet meg et tresifret beløp. Kvaliteten var det imidlertid ingenting å si på. Den oppfylte sin rolle til punkt og prikke og sviktet aldri i Tromsøs minusgrader.
Som kjent er det vanskelig å erstatte en god, gammel venn. Min mye jakke heter Beerenberg, kostet sånn circa 5 ganger så mye som min gamle (nei, jeg tuller ikke!) og klarer selvsagt ikke å holde meg varm. Og nå er det for sent å angre. Jeg skulle tatt meg bedre av min gamle jakke. Sukk.
Beerenberg "er et nytt norsk sportsmerke for ambisiøse skikjørere" står det på vevsiden deres. (Skulle nok gjort litt research før jeg kjøpte, ja.) Det burde i grunnen fått alle varsellamper til å lyse ildrødt. Jeg bedriver ikke fysisk aktivitet. Jeg vil ha klær som holder meg varm uten at jeg trenger å gjøre noe til gjengjeld. Slik var min gamle venn. Trygg og god og varmet meg selv på korte turer. Hvil i fred. Jeg vil aldri glemme deg.
No comments:
Post a Comment