Årets beste plater 2009

Det er høysesong for lister og kåringer av årets beste musikk, filmer, bøker etc. Selv har jeg en tendens til å ikke alltid være enig med andres kåringer, så derfor er det aller mest fornuftige å lage sin egen liste. Problemet er bare alt man har glemt når det nå er blitt desember. For ikke å snakke om alt man ikke har rukket å høre på. Eller alt man ikke engang har hørt om. Her følger imidlertid en oppsummering over den beste musikken fra 2009 jeg kan huske å ha hørt på. (Skulle være 10 plater, men klarte ikke å bestemme meg til slutt, så det ble 12!)

1. Ediors: In this light and on this evening
Likte førsteplata veldig godt. Deretter ga de ut en meget bra andreplate. Og sannelig slår de ikke til med en strålende tredjeplate. Stilen er litt annerledes på denne enn de to første. Litt mer 80-talls synth, men på en god måte. Joy Division i pop-modus. Men på en god måte :-) Åpningssporet treffer deg rett i magen (eller hjertet - alt etter hvor god musikk pleier å treffe deg) og de neste låtene bekrefter Editors plass blant Storbritannias beste band dette tiåret.
Favorittspor: Eat raw meat = blood drool, In this light and on this evening, Bricks and mortar
Editors på Spotify

2.Röyksopp: Junior
Hva kan man si? Röyksopp er genierklært, og jeg bøyer meg i støvet. Elsker denne plata og har spilt den utrolig mye uten å gå lei. (MEN - Kjøpte den på CD. Tabbe! Den lot seg ikke laste ned på PCen min. Irriterende kjipt av Röyksopp å legge slike sperringer på musikken sin!)
Favorittspor: Vision one, This must be it, The girl and the robot
Röyksopp på Spotify

3. Howling Bells: Radio Wars
Et australsk band med base i London som fortjener å bli mye bedre kjent her i landet. Strålende og fengende pop-musikk, anført av vokalist Juanita Steins særegne stemme. Radio Wars er bandets andre, men forhåentligvis ikke siste plate.
Favorittspor: Into the chaos, Treasure hunt, Nightingale
Howling Bells på MySpace

4. Cerys Matthews: Don't look down
Popmusikk fra Wales med høy feel-good-faktor fra vokalisten i Catatonia. Dette er typisk mariannmusikk, spesielt åpningssporet! Jeg liker denne bedre enn alle Catatonia-platene.
Favorittspor: Arlington Way, It's what's left, Heron
Cerys Matthews på MySpace

5. Scott Matthews: Elsewhere
Britisk singer/songwriter som til stadighet sammenlignes med Jeff Buckley.
Dette er hans andre plate, og forrige var minst like bra. Med sin myke og beroligende stemme, og med en perle som Underlying lies, er det klart han må havne på lista mi!
Favorittspor: Underlying lies, Fractured, Into the firing line
Scott Matthews på MySpace

6. Rebecca Karijord: The noble art of letting go
En av tre norske utgivelser på denne lista. Ikke dårlig! Etter en lang periode der jeg har vært hekta på Anna Ternheim er det vel bare naturlig at Rebekka Karijord faller i smak. Sammenligningen med Ane Bruk er også soleklar. Brun deltar også på en av sangene, Morning light forgives the night
Favorittspor: Wear it like a crown, This anarchistic heart, Undo love
Rebecca Karijord på MySpace

7. Bat for lashes: Two suns
Andreplata til Natasha Khan, alias Bat for Lashes, fortsetter i samme spor som debuten i 2007. Atmosfærisk indiepop
Favorittspor: Daniel, Travelling woman, Glass
Bat for Lashes på Spotify

8. Astrid Williamson: Here come the Vikings
Var litt usikker på denne, ettersom det er spor her jeg ikke liker. De tre første sangene for eksempel. Eller kan det være at jeg er redd for å innrømme at jeg faktisk liker det? Astrid Williamson kan aller mest sammenlignes med en litt moderne utgave av Sarah McLachlan (som jeg likte godt for 20 år siden, men som det aldri var særlig hipt å like!), som igjen er inspirert av Joni Mitchell. Er ikke egentlig et ballademenneske, men merkelig nok er det de rolige sangene jeg liker best på denne.
Favorittspor: Slake, Eve, How you take my breath away
Astrid Williamson på MySpace

9. U2: No line on the horizon
Spilte denne kjempemye en periode, men så glemte jeg den. Men den holder fortsatt mål. Se tidligere omtale.
Favorittspor: Magnificent, Fez-being born, Cedars of Lebanon
U2 på Spotify

10. The XX: XX
Sist innkjøpt av alle på denne lista, og dermed har jeg ikke rukket å høre så mange ganger på den. Britisk band, men høres egentlig amerikansk ut i mine ører. Småinspirert av Cure vil jeg påstå, uten at sammenligningen på noen måte er spesielt åpenbar. Litt Belle & Sebastian hører jeg også. Noen spor tipper over i det mer sære (f.eks. Fantasy), men heldigvis er det meste stemingsfull pop. Sein mørketidskveld-musikk.
Favorittspor: Infinity, Crystalised, VCR
The XX på Spotify

11. Taken by Trees: East of Eden
Sverige møter Pakistan i en sjarmerende blanding. Minner om Lykke Li til tider. Den arabiske inflytelsen tar litt over til tider, dessverre. Men i små doser er dette utmerket!
Favorittspor: To lose someone, Anna, Greyest love of all
Taken by Trees på Spotify

12. Annie: Don't stop
Norges popelektronika-prinsesse slår til igjen. Ikke fullt så iørefallende som Anniemal synes jeg, men helt klart super musikk når man trenger energi. For eksempel til å vaske huset. Obligatorisk på dansegulvet!
Favorittspor: Loco, Songs remind of you, Heaven and hell
Annie på MySpace

I tillegg kommer alle enkeltsporene jeg har hørt mye på, men der hele plata ikke har holdt mål, eller der jeg ikke har fått hørt mer enn en sang. For eksempel: LoveLikeFire: "William", School of Seven Bells: "Half asleep", Yeah Yeah Yeahs: "Zero", Vitalic: "Poison lips", Darwin Deez: "Constellations", Florence & the machine: "Dog dyas are over", Friendly Fires: "Paris", White Rabbits: "Percussion gun", Depeche Mode: "Fragile tension", Van She: "Cat & the eye" (fra 2008, but never mind!). Og så videre.