Mariann sin blogg

I kveld inviterte Universitetet i Tromsø sine ansatte på film i anledning Tromsø Internasjonale Filmfestival 2010, som starter mandag 18. januar. Filmens regissør, Claire Denis, er representert med hele 8 filmer på årets festival, og en av disse er altså 35 shots of rum . Jeg har sett en av hennes andre filmer tidligere, Nenette et Boni i 1996, men husker ikke helt hva jeg syntes om den. 35 shots of rum handler i korte trekk om livet til en mann og hans nokså voksne tenåringsdatter. Martha Otte, som introduserte filmen til oss, brukte blant annet adjektivet intens om den. Altså: Jeg liker romantisk lyrikk og britisk indie-pop. Jeg liker Dr. Who og Jane-Austen-aktige filmer. Jeg er ingen filmkjenner overhodet. Så ikke hør på meg egentlig. Men 35 shots of rum var ikke så mye som en centimeter intens. Den var litt kjedelig og hverdagslig og vakte hverken tårer eller latter hos meg. Kommer ikke til å anbefale den til noen. Men - kanskje jeg ikke forsto den? Kanskje den var for dyp for meg...

Min beste vintervenn er ikke lenger blant oss. På torsdag sa den takk for seg og dro til de evige jakkemarker. Dette er et stort tap for meg personlig, og et litt mindre tap for alle rundt meg. Dessverre klarer jeg meg ikke lenge uten, så en erstatning måtte skaffes immediately. De som kjenner meg vet selvsagt at det bare er to ting jeg ikke kan leve uten på vinteren. Det ene er min kjære dundyne. Det andre er min kjære dunjakke. Det var sistnevnte som la inn årene her forleden. Eller skal jeg si la inn glidelåsen. For det var den som sviktet. Og glidelåsen er selvsagt et av jakkens vitale organer det er vanskelig å klare seg uten. Knapper holder bare til et visst punkt. Så det var bare å gi opp. Min gamle venn var kjøpt på postordre (Josefssons, ikke noe fancy, altså!) for ganske mange år siden og kostet meg et tresifret beløp. Kvaliteten var det imidlertid ingenting å si på. Den oppfylte sin rolle til punkt og prikke og sviktet aldri i Tromsøs minusgrader. Som kjent er det vanskelig ...

Jeg elsker jula. Bare sånn at ingen skal misforstå. Jeg kan ikke fordra snø og vinter og kulde og mørketid. Men jula liker jeg altså. Jeg liker å spise god mat, jeg liker å kunne sove lenge hver eneste dag, jeg liker duften av gran i stua og jule-te og røkelse og jeg pøser på med julemusikk fra tidlig i desember. Uten tvil er jula min favoritthøytid. (Jula er vel egentlig de flestes favoritthøytid, ettersom konkurransen ikke er spesielt stor når det gjelder høytider her i landet.) Men når man er en suksess – som jula er i mine øyne – er det nærmest uunngåelig at man ikke blir gått nærmere etter i sømmene. Som med kjendisene leter vi etter feil og mangler, noe som kan vippe jula ned fra sin høye hest. Klarer vi det? Nei, selvsagt ikke!!! Men! Man kan ikke overse at det finnes visse detaljer man kanskje ikke trenger for å feire en frydefull jul. Her er min lille liste – i tilfeldig rekkefølge: (Og tro meg, jeg har jobbet hardt for å klare å gruble fram hele 10 punkter!) 1. Lutefisk. H...

Bibliotekansatte er slett ikke bare interessert i bøker. Noen er interessert i mat, andre i musikk, det finnes til og med bibliotekansatte som er interessert i idrett. Og så har vi noen som er interessert i drikke. Øl for eksempel. Men ikke jeg. Jeg skjønner meg omtrent like mye på øl som på mikroøkonomi. Analfabet med andre ord. Men jeg henger med og drikker det jeg får beskjed om. Morsomt og underlig var det derfor at jeg ble invitert med på en eksklusiv liten sammenkomst her om dagen. Tema for sammenkomsten: foreta en komparativ analyse av 4 årganger Underlig jul fra bryggeriet Nøgne Ø. Det hele foregikk svært vitenskapelig: Et glass for hver årgang og smak i vei. Første smaksprøve var årgang 2006, utgått på dato var den faktisk også. Men full av jul og hint av nellik og ingefær og kanskje en dæsj pepperkake. 2007 var mer ordinær, smaken var mindre rund, men likevel ok. 2008 var egentlig ikke så veldig annerledes enn forrige, men smakte en anelse kjemisk. 2009 derimot skilte seg u...

Det er høysesong for lister og kåringer av årets beste musikk, filmer, bøker etc. Selv har jeg en tendens til å ikke alltid være enig med andres kåringer, så derfor er det aller mest fornuftige å lage sin egen liste. Problemet er bare alt man har glemt når det nå er blitt desember. For ikke å snakke om alt man ikke har rukket å høre på. Eller alt man ikke engang har hørt om. Her følger imidlertid en oppsummering over den beste musikken fra 2009 jeg kan huske å ha hørt på. (Skulle være 10 plater, men klarte ikke å bestemme meg til slutt, så det ble 12!) 1. Ediors: In this light and on this evening Likte førsteplata veldig godt. Deretter ga de ut en meget bra andreplate. Og sannelig slår de ikke til med en strålende tredjeplate. Stilen er litt annerledes på denne enn de to første. Litt mer 80-talls synth, men på en god måte. Joy Division i pop-modus. Men på en god måte :-) Åpningssporet treffer deg rett i magen (eller hjertet - alt etter hvor god musikk pleier å treffe deg) og de neste l...

Det er med glede jeg registrerer at det har dukket opp flere nye restauranter i Tromsø. Modig, vil jeg si. Statistisk sett er det ikke plass til så fryktelig mange flere restauranter i Tromsø, og noen vil nok måtte regne med å stenge dørene etter en stund. Derfor er det uhyre viktig at alt fungerer de første ukene etter åpningen. Dagens besøk på Pastafabrikken (tror det er det den heter), vis a vis Austadbygget, var såpass skuffende at vi nok ikke vil vende tilbake. Førsteinntrykket av lokalet var veldig bra, men det lå søppel på gulvet, og de få ledige bordene var ikke ryddet. Dette ble imidlertid fikset når vi ga beskjed om det. Betjeningen virket forøvrig urutinert, noe som vel skyldtes at de fleste var unge og antakelig hadde kort fartstid i bransjen. Anyway - alt dette er detaljer som er lett å fikse på, og som vel rett og slett kan kalles innkjøringsproblemer. Men maten derimot... Jeg tør påstå at de fleste lager bedre pastaretter enn dette hjemme på en alminnelig tirsdag. Hverke...

YouTube kan brukes til så mangt - både nyttig og unyttig. Noen ganger har jeg inntrykk av at sistnevnte kategori er i stort flertall. Men hva vet jeg! Er nemlig ikke så ekstremt fascinert av YouTube. Synes ikke det er så morsomt å se dyr gjøre morsomme ting. Noen av klippene grenser mot dyremishandling og jeg klarer ikke se at dyr blir brukt som underholdning på denne måten. Har det litt på samme måten når det gjelder videoer med små, mer eller mindre, søte barn. Synes egentlig andre sine barn har begrenset underholdningsverdi. Er heller ikke den som setter meg ned for å se scoringene fra cupfinalen i reprise når jeg har et ledig øyeblikk. MEN! Av og til dukker det opp noen perler. Og når jeg ser nærmere etter er det sannelig flust med perler. Via Vidar og Facebook ble jeg gjort oppmerksom på BBCs programserie, Synth Britannia , som altså er tilgjengelig på YouTube. Har ikke sjekket lovligheten, men dette er en fabelaktig serie for en musikkinteressert sjel. Og ved en tilfeldighet sjek...