Sommerferie 2013: Spania 1

Hva skal man si egentlig? Nordmenn har valfartet til Spania for å oppelve sol og varme i minst fire tiår nå. Og ettersom man hører nordmenn overalt hvor man går er det fortsatt et utrolig populært ferieland. Av en eller annen merkelig grunn er dette familiens første spaniaferie. Skjønner ikke helt hvorfor, men vi har antakelig ikke klart å forestille oss at det finnes like fine feriedestinasjoner som Storbritannia:)

Hovedårsaken til at vi nå befinner oss i Barcelona er at jeg deltokk på en konferanse her for to år siden og falt hodestups in love med byen. Jeg synes rett og slett den er slående vakker med all sin flotte kunst og arkitektur. Den gangen hadde jeg knappe tre dager her, og det meste av tiden ble tilbrakt på universitetsbiblioteket her. Nå har vi hatt en hel uke og det er så sørgelig alt for lite. Det geniale med Barcelona er at man kan kombinere strand- og byferie. Vi leier en leilighet litt utenfor byen, bare ti minutter fra en av de flotte strendene, Mar Bella - forøvrig mye roligere enn bystranda Barceloneta. Det er bare ti minutter til nærmeste metrostasjon, så byen er ikke langt unna heller. Har ikke prøvd å gå men regner med at det vil ta rundt 45 minutter.

Vi har prøvd å fordele tiden jevnt mellom strand og by. Ungene har fått seg en tur på stranda hver dag med andre ord:) Vi har i tillegg vært skikkelige turister og fått med oss alle tre attraksjonene på lista vår: Camp Nou (for de fotballinteresserte), La Sagrada Familia og Park Guell. Med så mye flott å se og gjøre måtte vi prioritere hardt, men vi vet vi kommer tilbake, så da gjør det ikke så mye å tenke på alt vi ikke får sett:)

Vi brukte en hel dag på katedralen og parken. Vi tok en av de mange sighseeing-bussene som stoppet begge steder. Køen ved La Sagrada Famila tok over en time. Sist jeg var her lot jeg være å gå inn fordi køen var så lang. Det var i oktober. Det er antakelig kø hele året! Men vi er tålmodige køståerer - i alle fall halve familien, så mens Martin og jeg sto i kø, satt Helena og Jan Yngve på en kafe i nærheten og venta til vi nærma oss inngangen. Og bare for å ha sagt det: Å komme inn i kirka var verdt all køståinga. Det var som å komme inn i en marmorskog  - helt annerledes enn alle andre kirker jeg har vært i. (Til tross for min noe antireligiøse holdning til det meste, er jeg svært glad i kirkearkitektur!)

Bussen tok oss så videre gjennombyen og opp til Park Guell - en enorm park i regi av Gaudi. Flott og fantastisk og jeg skulle ønske vi hadde tattt hele dagen her - kanskje helst utenfor turisthøysesongen. Det var mye folk her - og vi var i grunnen slitne etter Sagrada Familia, så vi fikk ikke med oss hele. Nok en grunn til å komme tilbake!

Neste besøk bli nok i oktober eller april eller noe sånt. Blir litt svett av de store folkemassene. Derfor er det ekstra godt å bo litt utenfor sentrum. De to siste dagene blir det bare strandliv på oss. Og mat. Barcelona er full av god mat og du kommer ikke utenom tapas i alle mulige varianter. Jeg må/burde antakelig skrive et eget innlegg om tapasrestauranten Tickets, som var en absolutt fabelaktig matopplevelse. Og når man vil gjøre det enkelt finnes det små koselige restauranter på hvert et hjørne her i nabolaget vårt, Poublenou. Pizza, sjømat, spansk bondekost, tapas - du finner alt du kan ønske deg. Vi kan spesielt anbefale Sigarra, noen få minutter unna der vi bor. En delikatesseforretning, med tapas på 'samlebånd', ala sushibarer. Strålende hyggelig service og god mat. Et tips for Helmersen i Tromsø?

Barcelona har nå blitt et nytt favorittreisemål i familien Løkse/Sand. Jeg er spesielt begeistra for all den vakre arkitekturen. Spanjolene har også vist seg å være både hyggelige og høflige. Stort sett. Men  jeg merker at spansk holdning til tid og regler ikke helt stemmer overens med min egen. Prøv for eksempel ikke å bestill taxi og tro at den kommer når den skal!!! Men slikt overlever man greit:)