Lyme Regis

Polperro ble siste stoppested i Cornwall. Etter det gikk turen over elva Tamar og vi kjørte til en annen liten landsby, Lyme Regis i Dorset. De fleste som hørte at vi skulle til Lyme Regis trodde vi hadde valgt stedet på grunn av de store fossilforekomstene, men sanneheten er at stedet ble valgt helt tilfeldig fordi navnet hørtes kjent ut. (Jeg hadde selvsagt lest om stedet i Jane Austens Persuasion!)

I Lyme Regis bodde vi på Albany House, et helt standard B&B (faktisk litt under vår standard), men med en svært hyggelig eier. Sue var akkurat slik man forventer en B&B-dame skal være, passelig gammel, veldig engelsk, og en smule snakkesalig :-) God frokost kunne hun også servere! Her hadde vi et familierom med køyeseng til ungene. Helt grei størresle, men jeg har en mistanke om at familierom generelt holder en lavere standard enn vanlige rom. De ligger ofte i første etasje, og er ofte de siste til å bli pusset opp. Det kan virke som om noen tror at bare fordi vi har barn, er vi ikke så nøye med hvordan det ser ut rundt oss. Eller kanskje de vet at fordi så mange B&B ikke tillater barn, er barnefamilier så desperate at de tar til takke med hva som helst! Anyway, helt greit sted å bo, men spesielt rent var det ikke...

Lyme Regis er som sagt kjent som en del av The Jurassic Coast, på samme måte som Whitby i nord. Her er haugevis med fossiler, særlig for den som har med seg hakke og spade. Vi meldte oss på en Fossil Walk, ledet av Brendan Lennon, en ung mann fra området med stor kjennskap til fossiler. Han viste og fortalte og tok oss med til en del av stranda der det var 'lett' å finne fossiler. I alle fall når du visste hva du skulle se etter. Vår fangst var ikke sensasjonell, men vi fant noen små ammonitter, en svamp, og en fossil kråkebolle. Slett ikke verst egentlig. Minst like fantastisk var å se de store mengdene fossiler som ligger i berget i bakken, synlig for alle og enhver. Disse er det imidlertid ikke lov å hakke løs og ta med seg hjem. Heldigvis.

Dette var noen av de varmeste dagene i løpet av ferien, og som ekte nordlendinger kaster man ikke bort en varm dag på museumsbesøk o.l. Da er det strand for alle pengene! Vår 'landlady' advarte oss mot strendene østover, ettersom det har gått mange jordskred i området, så vi holdt oss til trygge stier! Hele landsbyen er forøvrig under stort press fra jordsmonnet, og man ser tydelige tegn på flere av husene at bakken er i langsom bevegelse.

Lyme Regis har en fin steinstrand og en litt mindre sandstrand. Vi falt for steinstranda - her var det både god plass og man slapp å få sand overalt, hvilket jeg ikke kan fordra. Ved lavvann gikk dessuten stranda 'vår' over til sand i vannkanten, så ungene som oppholdt seg i vannet mesteparten av dagen var fornøyd. Selv jeg tok meg en liten svømmetur i det 'iskalde' vannet, men kom meg raskt opp på land igjen til deilig sol og varme. Ordentlig sydenfølelse! Dessverre varer ikke ferien evig, og hjemturen nærmer seg faretruende. Bare ett stopp igjen før Gatwick :-(