Mariann sin blogg

Av uforutsette årsaker endte jeg opp på en one-woman-road-trip i Lofoten og Vesterålen i år. I en uke fartet jeg rundt sammen med min kjære Yaris og fant ut at jeg digget bilferie. Antakelig var det de gode minnene fra barndommens ferier som spilte inn, men når sola skinner og musikken er perfekt og man kan kjøre og stoppe akkurat når og hvor man vil skal det godt gjøres å ikke føle seg fri som fuglen. Til tross for smale veier. Men det er man jo vant til her nord. Bilferie er kanskje ikke spesielt miljøvennlig, men bedre enn fly, vil jeg tro. Brukte godt under 1000 kroner på bensin de 8 dagene jeg var på veien, så man skal ikke klage. Dag 1: Tromsø - Svolvær Kjøreturen tok drøyt 6 timer, inkludert fylling av bensin i Bjerkvik og matpakkepause et eller annet sted mellom Bjerkvik og Svolvær. På forhånd fryktet jeg det verste når det gjaldt trafikken, ettersom "hele Norge" visstnok var i Lofoten. Heldigvis var den verste trafikken mellom Tromsø og Bjerkvik. En del saktegående k...

Så ligger man der og tenker at heller ikke i morgen skal jeg gå på kontoret. Det ordentlige kontoret, altså. Mitt korona-kontor befinner seg ved kjøkkenbordet. I nær tilknytning til te og sjokolade - og resten av husstanden som har hjemmeskole, lager lunsj eller rydder (!!!) midt i mine utallige Teams-møter. Ikke at jeg klager, altså. Jeg trives utmerket i semi-isolasjon, og har det minst like hektisk på jobb nå som tidligere. Ingen overraskelse der, i alle fall. Med mitt grunnleggende naturlige syn på fysisk aktivitet, savner jeg heller ikke treningssentrene. Jeg savner ikke heller min daglige spasertur til og fra jobb - og min eneste form for trim. Bortsett fra at de to daglige halvtimene ble brukt til å lytte til ny musikk, i tillegg til å transportere meg til og fra kontoret. Det blir ikke så mange muligheter til å høre på musikk når man sitter i online-møter hele dagen. Som sagt, jeg har det utmerket! Men så er det det med denne merkelige hjernen da. Eller er det viljestyrken? M...

Hu hei, hvor det går! Her sitter jeg og skal oppsummere musikkåret 2019, og føler meg som en skoleelev som ikke har gjort leksene sine. Jeg har rett og slett ikke rukket og høre på all den fantastiske musikken som kom ut i år. Gudene må vite hva jeg har brukt tida mi til, men jeg har tydeligvis skulket litt for mange musikktimer. Her jeg sitter og skriver og prøver å stable på beina en topp 10-liste, må jeg stadig vekk notere meg at jeg har hørt for lite på plata til å ha gjort meg opp en mening.Tragisk! Noe av skylda kan jeg gi til det faktum at store deler av sommeren gikk med til å forberede meg til Buktafestivalen og Rakettnatt, samt forberede soundtracket til livet mitt i forbindelse med min nå vel overståtte 50-årsdag. Well, forhåpentligvis har jeg fått meg en lærepenge, og jobber hardere til neste år. Siste del av året ble tilbragt under dyna med sammen med et illsint virus, så heller ikke romjula ble utnytta fullt ut. Men her er jeg altså i gang, mens kattene maler og nyttårs...

Jeg glemmer alt for mye her i livet. Derfor er det lurest å skrive ting ned. Har jeg funnet ut. Så ved å skrive ned hva jeg har sett og hørt på Bukta i år, kan jeg gå tilbake og sjekke om et par år, i tilfelle jeg blir usikker på om jeg virkelig har sett Lucifer live eller ikke. Skrive-ned-metoden er også et viktig ledd i forberedelse til festival. Jeg hører selvsagt nøye gjennom alle artister og band, og samler notatene i et excelskjema. Veldig viktig når man skal sette opp en plan over hva man skal høre. Og minst like viktig når planen går i vasken og man må ta en hurtigavgjørelse på sparket.  Årets Bukta var (som vanlig) strålende bra. Ekstra bonus var det selvsagt at sola skinte og det var et tosifret antall plussgrader alle tre dagene. Men frøs jeg likevel? Selvsagt! Telegrafbukta og Tromsø er kaldt på kvelden. Alltid. Heldigvis hadde jeg ullgenser med alle tre dagene! I utgangspunktet var jeg ikke så begeistra for programmet (med unntak av Franz Ferdinand!), men mer...

So what do I do at night? When the sun shines outside and sleeping feels wrong? Well, I worry. I read. I watch TV. I close my eyes and try to sleep. But none of these are really fun. What I truly, madly, deeply enjoy doing is listening to music. New and old. When I retire, I hope that my interest in music is still very much alive. Because that's what I'll do with my days (or nights, rather), when I don't have to get up early in the morning. Dive deep into the music I like and stay there. Lately, approaching 50 has given me another excuse to create a music list. (Yes, I confess! I'm a list-maker!) This time a song for each year I have lived. For the 60's and 70's this would not necessarily be music I listened to at the time (naturally), but songs and artists I've come to love later in life. If you're bored already, feel free to stop reading now. Because I will now list 50 essential songs from the last 50 years. If you don't bother reading this far t...